Kirkestien mellom Kilan og Nusfjord har blitt brukt av befolkningen i «all tid». Ungene som bodde i Nusfjord, deriblant min morfar Kristoffer (f.1911), gikk på skole i Klokkergården i Kilan. Elevene bodde på skolen i uka og gikk hjem i helgene.
Foreldrene til min morfar Kristoffer, Edvard og Abelone (Lona) Pedersen, bodde i «Pollen» ved Nusfjord. Her jobbet Edvard som skysskar og fraktet folk som gikk Kirkestien over «Heia» til og fra Nusfjord.
Nå er den en populært tursti for både fastboende og turister, og stien som går over «Heia» har to mulige startpunkter – både i Kilan og innerst i Pollen (Nusfjord). Det kan være litt vått i området i Kilan, men ellers er det en flott turopplevelse som passer for de fleste. Pass på småtrollene ved steinura ved cache #3 Klokkerura.
Historien om Kirkestien
Benjamen Hauan Lorentzen ble født på Bjerka den 20. januar i 1845, et lite sted på sørsiden av Tjongsfjorden i Rødøy kommune. Han utdannet seg til lærer, og flyttet til Flakstad, hvor han fikk et kjærlighetsforhold til Jørgine Berg, som var datter til en av hovedgrunneierne på Ramberg, Tobias Berg. Etter to år ble Jørgine og Benjamen gift. De fikk kjøpe et jordstykke, ca. 4-5 mål, hvor de bygde hus nede ved sjøen. Skjøtet viser at de betalte kr. 40,- for eiendommen, som de kalte "Klippenberg". De bygde huset så nær til sjøen for ikke å bruke av jorda. Jorda skulle dyrkes og brukes til fôr til husdyra. Benjamen var nå "strandsitter" på Ramberg. Han bygde senere fjøs, naust og uthus, og ryddet plass i fjæra til en robåt.
Benjamen var en ivrig kirkegjenger, og en flink sanger, så ingen var forbauset over at han ble ansatt som klokker i Flakstad kirke. Han ble også ansatt som forpakter av ”Klokkerjorda” i Kilan, og flyttet da dit.
I 1881 ble Benjamen valgt til ordfører i kommunen, og i 1882 ble det bygd ny skole i Kilan. Dette var den andre skolen i Flakstad. Den første ble bygd på Fredvang. Skolen ble bygd med internatrom og leilighet for lærer. Det var mange barn som sognet til skolen i Kilan, barn fra Nusfjord, Strømøya, Bø, Flakstad, Vareide og Vikten. Det var daværende sogneprest Anders Pedersen Grytnæs som var den store pådriver for å få bygd skoler i bygdene. Han var også pådriveren til at Nusfjord bedehus ble bygd. Det ble travle tider for "klokker Lorentsen", men Benjamen var ung og sterk og trivdes veldig godt.
Klokkeren påtok seg stadig nye verv. Han ble en institusjon i bygda. Han førte regnskap over plikttjenesten som husmennene utførte på klokkergården. Han fungerte også som "fisketelegrafist", og fikk seg mange turer over heia til Nusfjord, med telegrammer og telefonbeskjeder. Han fulgte den gamle kirkestien over heia, en vei som var både bratt og steinete. På Nusfjordsida gikk stien gjennom ei grov ur, som var vanskelig å forsere - særlig når en hadde noe å bære - og det hadde man som oftest.
Benjamen fikk oppsitterne i Kilan med seg på dugnadsarbeide, med lovnad fra kommunen om at når veien var ferdig restaurert skulle kommunen påta seg vedlikeholdet, og det gjorde de i 1905.
Når det var uvær og opprørt hav var det ikke andre muligheter å komme seg til og fra Nusfjord enn over heia på den gamle kirkestien. Det var ikke bare som kirkesti at veien ble brukt. Det var kanskje oftere som mer nødvendige turer innenfor "næring". Om vinteren deltok de fleste mannfolkan fra Kilan, Vareide, Vikten, Napp, Bø og Flakstad i Lofotfisket - med utror fra Nusfjord. De bodde i buene. I helgene dro de ofte heim. Da var det å gå på ski over heia. Det ble mange slitsomme turer med "sponkassen" full av fisk til familien og torskehoder som tilleggsfor til husdyra. Det gikk ofte snøras i ”Klokkerura", og da måtte man gå en annen vei som kaltes "vinterveien", for å unngå ras. Men fiskerne lærte etter hvert å ane når det var fare for ras. De var jo særlig årvåkne folk. Har bare hørt om et tilfelle at en mann ble tatt av et snøras, men der var heldigvis andre i nærheten, som fikk gravd han fram. Dette hendte den 16. januar i 1899 - vedkommende skulle i møte med jordmora som skulle til Nusfjord for å ta i mot en ny borger. Det var ikke den gangen bare å ringe 113.
Klokkergården ble etter hvert en møte- og rasteplass for farende folk. Der ble servert mer enn en kopp kaffe med noget attåt. Jørgine og Benjamen ble etter hvert en stor familie. De fikk fem barn: Ragnvald, Agnes, Hedvik, Birger og Betty. Tross mange barn og mye arbeid, trivdes de godt i Klokkergården.
For å komme seg fra Kilan til kirken, måtte en ro over Kilanpollen. Det ble mange fine roturer - i sol og stille vær, med fuglesang, spesielt når svanene samlet seg i flokker. Men når uværet spilte opp sto sjørokket midt i fjellsida. Da var det farlig å ferdes på Kilanpollen i en liten robåt.
Den 12. desember 1884, skrev sogneprest Grytnæs følgende attest: ”Herr Benjamen Hauan Lorentzen har været fast ansatt lærer i Flakstad Skolecomune siden April 1869, og fra 20. Desember 1880, tillige kirkesanger ved Flakstad Hovedkirke, har begjeret mitt Vidnesbyrd om sin Virken her, og er det da min Pligt at bevitne, at Hr. Lorentzen er en meget dugelig Lærer, der forstår at bibringe Børnene de fornødne Kundskaper, samt at holde Orden og Disiplin i sin Skole. Som kirkesanger utfører han sitt Verv med Sikkerhed og Værdighet til Oppbyggelse for Menigheten. Han er jevn i Omgang, behagelig i Samarbeide, og saavidt meg bekjent, en god Vandel uten Anstøt. In Fidem. Flakstad 12. Desember 1884. T. Rasmussen A.P.Grytnæs. (skolestyrets formann) Sogneprest.
At Benjamen skjøttet sine verv godt, er det ingen tvil om. Han var lærer, klokker og kirkesanger i 47 år, og "overlevde " sju prester i sine stillinger i Flakstad: Balthasar Gebhard Obelits Rynning,1847- 1867. Ole Pedersen Kjelland 1867-1877. Anders Pedersen Grytnæs 1877-1885. Jonas Rein Landmark 1885-1901, Einar Johan Braem Amli 1901-1909. Lars Bertum Høyvik 1909-1915. Sverre Widsteen 1915-1922. Benjamen ble etter hvert en gammel mann. I 1920 sluttet han sine verv, han gikk ikke av med pensjon, men sluttet på grunn av sin alder på 75 år.
Jørgine, Benjamen og deres datter Hedvik, dro tilbake til Ramberg, og kjøpte tilbake ”Klippenberg”, som ble skjøtet over på Hedvik til en pris på kr. 4000,-. Jørgine døde 1926 og Benjamen i 1927. Begge er gravlagt på Flakstad kirkegård.
Kilde: Lofotboka 2008: «Klokker Lorentzen» skrevet av Ole Johansen.