N 60 ??.???
E 011 ??.???
En steingal steinsamler skulle rydde i samlingen sin. Det var ingen stor samling, så boksen hadde bare ti rom, men til gjengjeld var det jo noen rom det lå to steiner i. Nå skulle samlingen kartlegges, det var likegreit å notere informasjonen mens man fortsatt husket den.
De hun ikke husket navnet på merket hun bare med et 1-tall, så fikk hun undersøke dem en annen gang. Forventningsfull plasserte hun boksen på bordet og tok av lokket for å ta skattene sine i nærmere øyesyn.
I det første rommet lå en flott, gjennomsiktig kvarts, den så nesten ut som en diamant der den glitret i lyset med sine flotte krystaller. I det andre rommet lå en underlig stein. Hun snudde og vendte på den, studerte den fra alle kanter, men nei, den husket hun ikke navnet på. Hun skrev 1 på en lapp og la nedi sammen med den. I det tredje romme lå det to steiner! Hun tok dem opp og veide dem i hånden før hun kom på navnene, det var nok en euklas og en kalsitt. De ble puttet tilbake, de fikk ligge sammen inntil hun fikk tak i en ekstra boks.
I neste rom lå en grønn, flott stein. Det var en dioptas, ingen tvil om det!
I neste rom lå det også flere steiner, tre denne gangen. Ja, hun måtte virkelig se å få skaffet en ny boks snart, denne var mer enn full. Hun løftet ut den først av de tre, den var rosa og hadde flotte mønstre. En rhodokrositt fra Argentina visste hun, en av de flotteste steinene i samlingen hennes. Hun la den ned igjen og plukket opp de to andre. Sideritt, ja. Og en otavitt. Hun la dem ned sammen med rhodokrositten.
I det sjette rommet var det en ukjent en igjen. Så ergelig! Hissig merket hun den med 1-tall og la den ned. Neste rom hadde 3 steiner, de så ganske like ut, så det var nok samme mineral. Aragonitt, det var hun rimelig sikker på, hun trengte ikke engang å ta dem opp for å se nærmere på dem. Det passet jo egentlig fint at de lå sammen.
Nå var det ikke mange igjen å se på. Hun var nesten ferdig, jo! Jøss, som tiden fløy når man holdt på med noe man interesserer seg for!
Hun plukket opp en forsteritt fra det neste rommet, den var olivengrønn. Hun smilte fornøyd, de var jo så vakre disse steinene! Hun puttet den ned igjen og skrev ned informasjonen om den på lappen.
I det nest siste rommet lå enda en stein hun ikke trengte å ta opp for å vite hva var. De kubiske, metalliske krystallene var ikke til å ta feil av. Det var svovelkis, det mineralet mange trodde var gull. Derfor ble det også kalt narregull, men hun visste at det korrekte navnet var pyritt.
I det siste rommet lå en av de mest interessante mineralene i samlingen hennes, det var en pseudomorf, så den hadde ikke sin opprinnelige form. Denne hadde allerede en lapp og på den sto det at det var en mogánitt. Hun holdt den i hånden en stund og tittet på den, artig fasong!
Nå var hun sannelig ferdig! Navn og info var sirlig notert på lapper som lå sammen med steinene.
Det var på tide å finne frem en ny boks, hun satte på lokket og puttet den inn i hylla, før hun gikk for å lete etter flere bokser.
Sjekk koordinatene her: GeoChecker.com.