Holmgang var en norrøn duelltype eller tvekamp som foregikk ved at de to som skulle slåss, gikk ut på et skjær, en holme eller en annen avgrenset plass og slåss, enten til første blodsdråpe eller døden. Det var også mulig å overgi seg, selv om dette selvfølgelig var umandig etter tidas normer. Holmgang nevnes flere ganger i sagalitteraturen. Skikken var ofte slik at to menn ble sendt i samme skip til en øde øy, mennene ble satt av og skipet dro tilbake. Etter et par dager etter kom skipet tilbake, men kun en av mennene fikk komme tilbake. En av de best kjente skildringene av en holmgang finnes i Gunnlaug Ormstunges saga. Holmgang er også beskrevet i Egil Skallagrims saga.
Holmgang is a duel practiced by early medieval Scandinavians. It was a recognized way to settle disputes.
Holmgang can be translated as "to go to (or walk on) a small island" or simply "holme going", perhaps a reference to the duels taking place upon a small piece of hide or cloak placed on the ground. The name may also derive from the combatants dueling on a small island or holme, as they do in the saga of Egil Skallagrimsson.
At least in theory, anyone offended could challenge the other party to holmgang regardless of their differences in social status. This could be a matter of honor, ownership or property, demand of restitution or debt, legal disagreement or intention to help a wife or relative or avenge a friend.