I LAUV BLE LAUVBÅTEN FUNNET
Norges nest eldste båt. Båten er hogd ut av ett stort eiketre. Den er ca 5,70 m lang og 70 -80 cm brei på midten. Den er jevnt avsmalnende mot endene, og disse er vesentlig kraftigere enn skroget. Det har vært hogd ut et bærehåndtak i hver ende. Formen har vært stilsikker og elegant, håndverket presist, og vekta relativt lav. Skroget er veldig tynt, bare ca 2 cm tykt.
Hans Austad og broren Otto Austad (på bildet under) + Albert Kiste var mye i Lauv og lystret(fisket) da de var små. Den gangen var ikke dammen bygget. Kantene av vannet var gjørmebunn og det var mange flytetorver rundt omkring på vannet. Båten har nok kommet ovenfra, og blitt liggende halvveis oppe på land. En av flytetorvene kom inntil land og dekket den nesten. Noe av båten stakk opp av torva; den enden som har en utskåret ring, til å binde i, på seg. Etter flommen i 1930 forsvant flytetorva og båten ble synlig. Denne stokken brukte guttene til å holde seg i når de lystret. De skjønte ikke hva dette var, men de skar litt i den og fant ut at den var laget av hardved.
De fortalte dette til skogsbestyrer Pedersen som bodde på Kiste. Han hadde litt greie på dette, og fikk båten opp på gården der den lå tildekket ved uthuset i flere år. En dag kom kronprinsen fra Sverige på besøk på Kiste. Han var historieinteressert, og anslo båten til å være ca.2000år gammel. I 1937 overtok Telemark Museum, Skien ansvaret for båten. Der hadde den en anonym tilværelse fram til 2005. En C14 analyse viste da med 95% sikkerhet en datering til 240 e.Kr. (+/- 70 år)! Altså er båten fra eldre jernalder, dvs. nesten 600 år før vikingetiden.
