Det var ikke lett å finne noe passende sted her for å legge ut en cache. Det var et relativt lite vindu mellom to andre cacher, og her er det ingen større trær like ved veien.
Men jeg fant en liten gran, som såvidt stakk opp av snøen. Jeg er aldeles ikke sikker på at den var over snøen hele vinteren, med andre ord, den var ikke helt vintersikker. Men granene her vokser fort en halv til en meter på et år, så jeg bestemte meg for å ta sjansen.
Mens jeg står der og sjekker koordinatene, stopper det en bil, føreren åpner vinduet og sier: "Er det Y? O!"?
Sjåføren var ikke cacher, men passasjeren var en cacher som hadde tatt mange av mine - noen også som FTF. Hun har selv noen cacher i området, som har gitt meg noen FTF. Men vi hadde aldri truffet hverandre før.
Det ble en lang, hyggelig prat, men dessverre ingen FTF for henne her. Denne ville garantert ikke ble publisert før neste dag, og da var hun ikke lenger på påskefjellet. Det får bli en annen gang. Men hun blir neppe overrasket når hun finner den der jeg stod.