Trær
Trær er vanligvis høyreiste karplanter, ofte med en stamme med greiner, men de kan ha flere stammer. Greiner og stamme består av langstrakte celler bygd opp av cellulose som er kittet sammen med lignin. Dette gjør veden hard og stabil. I tillegg inneholder veden i mange treslag kvae for å beskytte mot sopp og insektangrep. Trærne er ikke en naturlig taksonomisk gruppe, de er snarere forvedete planter av ulike grupper som gjennom evolusjon har rendyrket høydevekst for å rage over konkurrerende arter og gjøre full nytte av sollyset. Blant trærne er bartrærne en naturlig avgrenset gruppe, mens løvtrærne ikke er det. Bartrærne er nakenfrøete, mens løvtrærne er dekkfrøet.
Trær kan bli over 100 meter høye og tidvis bli over 1 000 år gamle. I Norge kan gran bli 50 m høy og eik kan bli 1 000 år gammel. Normalt dør trærne lenge før de når slik høyde og alder. De vanligste årsakene til at trær dør er soppangrep, insektangrep og stormfelling.
Siden trær anlegger ett nytt lag virke hvert år, er telling av årringer (se illustrasjoner) en måte å regne seg frem til det enkelte tres alder.
Treet oppbygning
Et tre består av:
Rota er treets underjordiske del. Oppgavene den har er å forankre treet til jorda, ta opp vann og næringsstoffer (mineraler) fra jorda, transportere vann og næringsstoffer, og i tillegg er det lagringsorgan forstivelse.
Stammen består av tre hoveddeler. Innerste delen kaller vi kjerneved. Her er cellene døde, og har som eneste funksjon å holde treet oppe. Utenfor kjerneveden finner vi yteveden (splinten eller geita). Der foregår transporten av vann fra rota opp til bladene. Næringstransport fra bladene og ned til rota foregår i basten (silbasten). Ytterst har vi barken. Den har flere oppgaver, blant annet å beskytte mot uuttørking, fysiske skader, sopp og insekter.
Greinenes funksjon er å øke treets areal slik at bladene i størst mulig grad er eksponert for sollys. I tillegg bærer de trærnes forplantningsorgan, nemlig blomstene.
Bladene eller nålene er treets produksjonsbedrift. Her foregår fotosyntesen, hvor vann og karbonoksid blir omdannet til sukker ved hjelp av klorofyll og sollys. Denne prosessen er grunnlaget for nesten alt liv på jorda. Hos oss feller nesten alle lauvtrærne bladene om vinteren, mens mange trær på sydligere breddegrader feller bladene i den varmeste årstiden. Norske bartrær beholder nålene om vinteren, mens lerk feller nålene hver høst.
Blomstene er treets forplantningsorgan.
Sopprot
Alle treets røtter er kledd inn i soppceller (mysel). Dette kalles sopprot eller mycorrhiza. Ikke bare er de rundt røttene, men de vokser også inne i røttene, mellom cellene. Soppen og treet har et nært avhengighetsforhold (symbiose), og det viser seg at trærne faktisk ikke kan leve uten denne soppen. Soppen beskytter treet mot angrep fra skadelige sopper og smådyr, og den hjelper treet med å skaffe vann og næringsstoffer. Som betaling gir treet soppen sukker som den er avhengig av for å kunne leve. De fleste soppene i skogen er sopper som lever i symbiose med trærne. Noen danner bare sopprot med ett bestemt treslag, mens andre kan gjøre det med flere. Fluesopp og kantarell kan leve sammen med flere arter trær, mens lerkesopp bare finnes sammen med lerk.
Bruk
Størstedelen av det biologiske mangfoldet på jorda er avhengig av skogen og trærne. Et utall av arter bruker trærne som mat, skjul og yngleplasser. På samme måten bruker (forbruker?) menneskene trærne. Vi spiser trærnes frukter, skudd, blader, blomster og bark. Virket brukes til å lage alle mulige slags ting vi har bruk som hus, møbler, papir, energi og mange andre ting.