Norsk:
Tyskerne kom til Bud og Ergan i begynnelsen av mai 1940. Planlegging av fortet ble gjort i løpet av kort tid og ble ikke endret siden. Marinen og hæren var ansvarlig for utbyggingen. I april 1941 ble Heereskustenartellrieabteilung 486, med sine selvstendige batterier, satt opp i Berlin. Ett av disse batteriene, Heereskustenbatterie 996, med sine 4 kanoner, ble fordelt til Bud.
Utbyggingen av fortet generelt begynte sent på våren 1941, men utbygging av tunneler og standplasser begynte noe senere. Kommandosentral, operasjonsrom etc. ble sprengt ut i fjell. Arbeidet med utbyggingen ble avsluttet i 1943. Fram mot krigens slutt fortsatte utbedringen av fortet, som nå var en del av et omfattende forsvarssystem som gikk fra Petsamo til Spanskekysten. Propagandamessig ble dette kalt "Atlanterhavsvollen". Fra mai til november 1945 ble fortet demontert. Våpen og ammunisjon ble dumpet i havet, og brakkene med inventar solgt.
Atlanterhavsvollen
Artillerigruppe Møre hadde som hovedoppgave å forsvare Romsdalskysten mot angrep fra sjøsiden, og de omfattende festningsverkene utgjorde en liten del av et enormt kystforsvar. Norge hadde høyeste prioritet innen den tyske planen for forsvaret av Europa; "Festung Norwegen". Etter Lofot-raidet og Måløy-raidet i desember 1941 regnet de tyske lederne med at de allierte trolig ville forsøke en stor landgang i Norge, kanskje i løpet av 1942. Våren 1942, etter at felttoget i Sovjetunionen hadde stoppet opp og USA hadde kommet med i verdenskrigen, innså Hitler at krigen ville bli langvarig. På dette tidspunktet startet utbyggingen av Atlanterhavsvollen der Festung Bud var 1 av ca 1500 forsvarsstillinger langs kysten fra Norges grense mot Sovjunionen i nord til den spanske grensen mot Frankrike i sør. Langs Norskekysten ble det bygd i alt 293 kystfort der 72 var underlagt marinen og 221 tilhørte hæren. Planen med Atlanterhavsvollen gikk ut på at de enorme festningsverkene skulle erstatte store troppestyrker. Samtidig gav de monumentale betongkonstruksjonene et inntrykk av uovervinnelighet, og de skulle avskrekke fienden samtidig som de ville virke psykologisk oppbyggende på egne soldater og borgere. Fortene i Atlanterhavsvollen var et mye brukt motiv i nazistenes propaganda
Bemanning og kommandoforhold
Fortet var bemannet med normal oppsetning: 2 offiserer, 13 underoffiserer og 52 mannskap. I tillegg kom 20 infanterister, totalt ca 90 mann. For flyvarsling var det 8 soldater fra Luftnachrichtengruppe som var beordret til Ergan med varslingsoppgaver. Organisasjon Todt stor for utbyggingen av fortet med 40 mann
med Konstruksjons- og byggeoppdrag. For sjøvarsling hadde marinen et ukjent antall sambandspersonell fra Krigsmarinen som bemannet sjøvarslingsradaren i Kjeksa, som var en del av fortet. I skolehuset var det 110 polske fanger og på bedehuset 40 russiske fanger. (Bemanningen varierte fra 300-350 soldater). Disse var i arbeidsleier og bygget fortet under tysk overvåkning. Selv om kystbatteriet var et hærkystbatteri, var det kommandomessig underlagt "Sekommando Molde" når det gjalt operasjoner mot sjømål. Under operasjoner på land, var batteriet underlagt sjefen for infanteridivisjonen som var stasjonert på Dombås.
Forholdet mellom sivilbefolkningen og okkupasjonsmakten
I 1942/43 satte okkupasjonsmakten i verk en omfattende rasering av bebyggelsen. 36 bolighus, 8 løer og sjøhus ble revet. Ødeleggelsene var ikke en terroraksjon, men gjort av militære hensyn. Likevel
var det en katastrofe for dem det gjaldt. Tyskernes rå behandling av krigsfangene vakte avsky i Bud, og
befolkningen hjalp fangene til tross for de skarpe reaksjonene de utsatte seg for. Begge disse forhold bidro til at motstanden økte. Befolkningen engasjerte seg i den sivile og militære motstand i: Kirkekampen, skolekampen og de kommunale myndigheters passive motstand mot "nyordningen".
Batteriet på Ergan var i kamp bare en gang og den lokale motstanden ble holdt innenfor de rammer som gjorde represalier overfor befolkningen unødvendige.
English:
The Germans came to Bud and Ergan in early May 1940. The planning of the fort was made in a short time and was not changed since. The Navy and the Army was responsible for the development. In April 1941 Heereskustenartellrieabteilung 486, with its independent batteries, set up in Berlin. One of these batteries, Heereskustenbatterie 996, with its 4 cannons, were distributed to Bud.
The construction of the fort in general began in late spring 1941, but construction of tunnels and shooting stations began somewhat later. Command Central, operating rooms etc. were blasted out of rock. Work on the development was completed in 1943. Until the end of the war continued improvement of the fort, which now
was part of a comprehensive defense system that went from Petsamo to the Spanish coast. Propaganda-wise this was called "Atlantic Wall." From May to November 1945, the fort dismantled. Weapons and ammunition were dumped in the ocean, and the barracks of inventory sold.
Atlantic Wall
Artillery Group Møre had the main defending Romsdal coast against attacks from the sea and the extensive fortifications constituted a small part of a vast coastal defense. Norway had the highest priority within the German plan for the defense of Europe - "Festung Norwegen". After the Lofoten raid and Maloy raid
in December 1941 considered the German leaders that the Allies would probably try a large landfall in Norway, perhaps during 1942. In spring 1942, after the campaign in the Soviet Union had ceased and the United States had made in World War realized Hitler that the war would be prolonged. At this time began the construction of the Atlantic Wall where Fortress Bud was one of about 1,500 defense positions along the coast from the Norwegian border towards Sovjunionen in the north of the Spanish border with France in the south. Along the Norwegian coast
were built in all 293 coastal fort where 72 were subject to the navy and 221 belonged to the army. The plan with the Atlantic Wall was that the vast fortifications would replace large armies. Concurrently the monumental concrete constructions an impression of invincibility, and they should deter the enemy while they would seem psychologically uplifting on their own soldiers and citizens. Forts in the Atlantic Wall was a widely used theme in Nazi propaganda
Staffing and command arrangements
The fort was manned by normal production: 2 officers, 13 noncommissioned officers and 52 mans closet. In addition came 20 infantrymen, a total of about 90 men. For flyvarsling were 8 soldiers from the Air Nachrichten Group was ordered to Ergan with notification tasks. Organization Todt great for developing the fort with 40 men
with Construction and building assignment. For sjøvarsling had Navy an unknown number of liaison personnel from War Navy who manned sjøvarslingsradaren the biscuit, which was part of the fort. In the schoolhouse were 110 Polish prisoners and at the chapel 40 Russian prisoners. (Staffing ranged from 300-350 soldiers). These were social rents and built fort under German supervision. Although coastal battery was a hærkystbatteri, was the command of subject "Sekommando Molde" to keep from starving operations
against naval targets. During operations on land, the battery was subject to the commander of the infantry division stationed at Dombås.
Relations between civilians and the occupying
In 1942-1943 continued occupation forces launch a comprehensive destruction of buildings. 36 houses, 8 barns and warehouses were demolished. The devastation was not a terrorist act, but done by military considerations. Nevertheless
it was a disaster for those involved. The German raw treatment of prisoners of war provoked disgust in the bud, and
population helped the prisoners despite the sharp reactions they exposed themselves to. Both of these conditions contributed to the resistance increased. The population involved in the civilian and military resistance: Church Kampen, school game, and the municipal authorities 'passive resistance' new regime. "
The battery on Ergan was in combat only once and the local resistance was held within the framework that made reprisals against the population unnecessary.