Langs elva kan vi se mange spor etter bever i området. Avgnagde trær og stier ned mot elva. Og titter dere nøye etter vil dere se at beveren har bygd et hus helt nede ved elvekanten. Beveren er vårt største gnagerdyr og kan veie opp mot 40 kg og være opp til 1 meter lang.
Beveren er et fredelig og forsiktig dyr, og ferdes mest ute om natten. På land galopperer den tungt, men i vann beveger den seg med stor letthet, og den kan oppholde seg under vann i opptil 15 minutter.
Beveren lever i éngifte. Om våren føder hunnen ca. 5 blinde unger. Disse er først forplantningsdyktige i sitt tredje år.
Beverens næring består av bark og unge grener av forskjellige løvtrær, særlig osp,bjørk, selje, rogn og hassel. Om våren i sevjetiden ser man at den enkelte ganger gnager furubark, derimot utnytter den ikke gran som næringskilde. Sommerføden består for en stor del av urteaktige planter, særlig vannplanter.
Den kan ikke klatre, derfor må den felle trær for å skaffe seg føde, og bruker da sine sterkt utviklede gnagertenner. Den sitter da på baklemmene og støtter seg på halen, mens den gnager av stammen et stykke over jorden. På et kvarter klarer en bever å felle et tre med diameter på 15–20 cm.
Store norske leksikon