Ofte møter tegnspråkbrukere på de samme spørsmålene. Det er veldig kjekt når andre blir nysgjerrig, det er bare gøy! Men det kan bli slitsomt til tider å få de samme spørsmålene. Her er de spørsmålene de fleste lurer på.
Kan tegnspråkbrukere over hele verden forstå hverandre?
Nei, det kan de ikke. Likevel: Siden tegnspråkene er visuelle språk og har billedlige (ikoniske) egenskaper, er det slik at tegnspråkbrukere med ulik bakgrunn og lang erfaring med å møte brukere av andre tegnspråk tilpasser sin kommunikasjonsform til hverandre og kan forstå hverandre ganske godt.
I flere internasjonale fora brukes slike internasjonale tegn som et slags felles språk. Internasjonale tegn er i ulik grad påvirket av amerikansk tegnspråk (American Sign Language, ASL). Amerikansk tegnspråk kan være i ferd med å oppnå status som felles kommunikasjonsspråk – lingua franca – for tegnspråkbrukere på lignende måte som engelsk er det for mange talespråkbrukere.
Hvorfor er ikke tegnspråk internasjonalt? Det hadde vært så praktisk!
Tegnspråk er et språk på lik linje med norsk, fransk, vietnamesisk og andre språk. Språk utvikles ved at mennesker møtes og har behov for å kommuniserer om sin verden og sin kultur. Kultur og livserfaringer setter altså sitt preg på det enkelte språk. Det er noe av årsakene til at språk er forskjellige. Tanken om å ha et felles språk vi alle kan og kan kommunisere sammen på er fin. Samtidig ser vi at de gangene man har prøvd å utvikle internasjonalt språk, har det utviklet seg lokale varianter. Mye er på grunn av kultur. Et eksempel er at vi i Norge har Vinmonopol. Det har de ikke i Frankrike, dermed har de ikke behov for et ord for det. Men vi i Norge må ha både ord og tegn for Vinmonopolet. Tegnspråk i ulike land påvirkes også av majoritetsspråkene i de respektive land, derfor er det umulig at man har et tegnspråk for hele verden.
Har norsk tegnspråk dialekter?
Ja, norsk tegnspråk har dialekter, men i motsetning til norske talespråkdialekter er ikke dialektene knyttet til forskjellige landskap som dalfører og fjorder. De er grovt sett oppstått i tilknytning til de områdene der de gamle døveskolene fantes.
De to eldste døveskolene ligger i Trondheim og Oslo. Det kan imidlertid se ut som de skarpe dialektskillene i norsk tegnspråk i dag er i ferd med å viskes noe ut. Norsk tegnspråk har også sosiale varianter som for eksempel ungdomsslang, kjønnsbetingede varianter og aldersbetingede varianter.
Kan døve kjøre bil, og i tilfelle, hvordan hører de utrykningskjøretøy?
Ja, hvis de har sertifikat! Hvorfor skal de ikke kunne det? Man bruker 80 % av synet når man kjører bil. Utrykningskjøretøy har blinkende lys, som tegnet indikerer, og døve er ofte flinke til å bruke blikket og følger godt med i bilens speil, dermed vil de merke hvis det kommer blinkende lys og kjøre til siden. De er også god på å lese trafikkbildet og vil raskt legge merke til hvis andre kjøretøy flytter på seg og selv flytte seg. Hørende spiller ofte høy musikk i bilen og er ikke alltid så flink til å bruke speil, da kan utrykningskjøretøyet være like bak deg før du oppdager det.
Kilde:
http://www.sprakradet.no/
Oppgaven:
Løs puslespillet for å finne resten av koordinatene!
Start puslespillet
Du kan også kopiere denne url'en: https://www.jigidi.com/solve.php?id=J2M8EGOH.
N60.XX.XXX
E005.YY.YYY
