Utgangspunktet er Velleseterhytta, se cachen med dette navnet. Herfra er stien T-merket og lett å følge innover dalen, og den vanskeligste bekken kan man krysse med en bro. Først når man kommer innerst i dalen møter man utfordringene.
Å komme seg over elva går greit, om ikke alle klarer tørrskodd. Men så skal man opp Gullmorbrekka, Sykkylvsfjellenes mest nådeløse oppoverbakke. 400 meter høydeforskjell med samme stigning hele veien, gjennom lyng- og moseterreng. Det er som å gå opp unnarennet til Vikersundsbakken - hvis hoppbakken hadde vært dobbelt så stor og hadde hatt et dekke av skumgummi.
Når du endelig har kommet opp får du en av de vakreste utsiktene i Sykkylven.
Gullmordalsvatnet blir ikke helt snø- og isfritt hvert eneste år, og bare en gang - i 2014 - var det isfritt før 1. august. Ingen kan derfor love at du får oppleve synet på bildet. Men det du har stor sjanse til å oppleve er Brekketindane, de mange pinaklene på Brunstadhornet, samt fjellene på den andre siden av Velleseterdalen. Og du vil oppleve å se det klare blå vannet sammen med hvit is og snø.
Stien fortsette videre langs østsiden av vatnet. Man kan bestige den over 1500 meter toppen av Brunstadhornet, eller du kan fortsette forbi vatnet til et par mindre vatn og Gullmorbreen, Rånahalvøyas største bre. De går en merket turistløype over Gullmorbreen og videre til Patchellhytta, men Brekketindane bør nok overlates til de som har spesialkompetanse.
Cachen ligger lengst vest på morenen som markerer nordkanten av vatnet. Her ligger det to store steiner, og noen har bygget opp en slags levegg mellom dem. Ved foten av den vestligste av steinene, på dens østside, ligger cacher.
Cachen er et PET-rør som ligger inni en boks, og bør derfor kunne holde seg tett også gjennom en vinter. Et par steiner er lagt boksen for å gi den tyngde. Cachen er nesten helt dekket av noen mindre steiner, men det er mulig å se cachen uten å flytte steiner. Du skal etterlate funnstedet slik at det ikke blir opplagt for andre at det ligger noe her.