GPSjul#15 - Julenissen og juletreet
-
Difficulty:
-
-
Terrain:
-
Size: 
(regular)
Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions
in our disclaimer.
Dette er luke 15 i GPS sin adventkalender 2016.
Både julenissen og juletreet hører med i den norske juletradisjonen, men begge skikker har sitt utspring i andre land.
Opprinnelsen til julenissen kan man søke i legender om helgenen St. Nikolaus, som skal ha levd i Tyrkia på 200–300-tallet. Han var den fremste til å hjelpe barn og unge når de eller foreldrene var i nød, og han ble derfor tidlig tilbedt som barns og unges helgen. Mange legender forteller om hvordan Nikolaus opptrer som den forkledte eller usette velgjører. På 1200-tallet ble den store barnefesten i Frankrike lagt til hans dag, 6. desember. I norsk kalendertradisjon kalles det Nilsmesse.
Snart spredte skikken seg utover Europa, og blant festskikkene finner vi også å gi små gaver, Nikolaus-gaver. På bakgrunn av legendene ble det snart slik at det var Nikolaus selv som kom med gavene, og på den måten ble det en klar sammenheng mellom ham og julenissen slik vi kjenner ham.
Nordmenns forhold til nissen er uklart – fordi vi ikke har noe skarpt skille mellom julenissen og fjøsnissen. De heter nisse begge to, og ettersom figurene ble presentert parallelt i 1800-tallets illustrerte magasiner, ble de blandet sammen. Bare nisse-navnet har de felles, og det synes i begge tilfeller å gå tilbake på mannsnavnet Nils, en nordisk form av Nikolaus.
I folkloren er julenissen blitt en slags sjefsnisse, omgitt av hjelpende, mindre fjøsnisser. Men i kjøpesentrene er det den amerikanske Santa Claus som regjerer.
I moderne tid har julenissen blitt en eldre, vennlig mann med kraftig hvitt skjegg og smilende øyne, kledd i lang, rød frakk, store støvler og rød topplue. Han kommer med gaver og kan sees i hvert stormagasin i Europa og USA. Oftest har han gavene i en sekk på ryggen, men i billedfremstillinger inspirert fra USA kjører han gjerne med reinsdyr og slede. Denne figuren kom til de nordiske landene på slutten av 1800-tallet.
Juletreet ble omtalt i noen anonyme opptegnelser fra Strasbourg i Alsace i 1605. Her fortelles at man stilte opp grantrær i stuene til jul og pyntet dem med roser av papir i mange farger, epler, flate kaker og lignende. I løpet av 1700-tallet spredte skikken seg til Tyskland og bruken ble utvidet med nye symboleffekter og funksjoner: brennende lys på greinene, en imitasjon av Betlehemsstjernen i toppen og gaveutdeling. Den første kjente beskrivelsen av juletrelys er også fra Strasbourg, i 1765.
I 1840-årene skal juletrær ha fått innpass hos velstandsfolk i alle tyske byer, og derfra spredte skikken seg til landsbygda og andre samfunnslag. Det ble også vanlig med juletrær som dekorasjon i kirkene. Tyske embetsmannsfamilier som slo seg ned i København omkring 1810 tok med seg tradisjonen til Danmark. Derfra spredte skikken seg til Norge, men før 1850 forekom det sjelden hos andre enn godseiere på landet og i byenes embetsmannsmiljøer. Det store gjennombruddet kom i 1870-1880-årene da juletrær ble vanlige blant de brede befolkningslagene i by og bygd.
Før gran- og furutrær ble nesten enerådene, hendte det at man på Vestlandet brukte kvister og busker av einer som ble spikret til veggen, bundet til en sengestolpe eller en skammel, eller surret rundt en kjepp og ”plantet” midt på gulvet.
Som regel var det barnas privilegium å pynte treet julaften formiddag mens de voksne gjorde unna de siste forberedelsene i huset. Men i eldre tid og blant de kondisjonerte ble barna ofte holdt utenfor, og måtte vente i spenning bak lukkede dører mens foreldrene foretok pyntingen av treet. Det var et stort øyeblikk når dørene ble slått opp, og treet fikk åpenbare seg i all sin prakt.
Den eldste juletrepynten var alltid enkel og hjemmelaget: støpte lys, strimler, lenker, blomster og flettede kurver av papir i flere farger eller glanspapir, små figurer av bakverk, litt frukt og annet julegodt til å fylle i kurvene. Nyere juletredekorasjoner avløste eller supplerte etter hvert de eldre: glitter, englehår, vatt, flagg, forgylte kuler, himmelstiger, stearinlys og elektriske lyspærer. Trekongelyset i toppen av treet ble erstattet av en stjerne.
Det er usikkert når og hvor det ble juleskikk å gå rundt treet og synge. Både på 1500- og 1600-tallet finnes opplysninger fra Tyskland om at folk danset omkring et pyntet tre til jul eller nyttår utendørs, men å gjøre det hjemme i sin egen stue ble ikke vanlig før mye senere. Den danske dikteren Bernhard Severin Ingemann omtaler skikken i 1818 i Danmark, og derfra kom den trolig hit til landet sammen med juletreet. Juletreet ga anledning til selskapelighet rundt i hjemmene både før og etter nyttår. Slike julebesøk falt ofte sammen med ”høstingen” av treet, det vil si å ribbe det for spiselige ting og annen pynt og fordele godbitene. Dette var barnas jobb og en egen liten fest og høytidsstund. I dag er det vanlig å beholde treet lenger, ofte helt til 13. eller 20. dag jul.
Additional Hints
(No hints available.)