Deigen, som oftest får en mørk kulør (spesielt ved bruk av mørk sirup), kjevles i tynne leiver som ikke bør ha en utkjevlet tykkelse på mer enn et par millimeter. Deigen deles så opp ved å presse små figurformer inn i den. Kjeksen stekes så på smurt plate i stekeovn til den er blitt sprø og en tanke brunere i fremtoningen. Kjeksen nytes som tilbehør til kaffe eller et glass brus eller melk.
En annen måte å bruke pepperkaker på er å bygge modellhus av pepperkakebiter som er spesielt tilpasset dette, slik som på bildet. Deigen må kjevles litt tykkere enn til tynne pepperkaker, gjerne 4-8 mm før steking. Med pynt og bindemiddel av andre spiselige søtsaker kan slike pepperkakehus være til pynt helt til de eventuelt blir knust og spist.
I Bergen bygges verdens største «pepperkakeby» hvert år i desember. Denne er plassert midt på Torgallmenningen. Den er laget av familier, og ofte og institusjoner som leverer miniatyrer av pepperkakehus og bygninger til «byen». Byen hadde tidligere lokaler i femte etasje på Galleriet.
Verdens største pepperkakehus ble laget i Minnesota, USA, og kunne måle 3,9 meter langt, 10,8 meter bredt og 18,3 meter høyt. Rekorden ble gjort 22. november 2006, og over 1700 personer hjalp til på prosjektet.
Det var en gang et lite hus ved en liten skog, der bodde det en gammel dame, en gammel
mann og en liten gutt. En dag sa damen til den lille gutten: -Jeg vil bake en pepperkakegutt til
deg. Kom inn på kjøkkenet så skal jeg vise deg hvordan jeg gjør det.
Den lille gutten så på mens damen lagde pepperkakedeigen. Hun kjevlet den ut til en lang flat
lefse. Så tok hun en pepperkakeform og trykket den ned i deigen. Pepperkakegutten fikk en
fyldig kropp, to lange armer og to tykke ben. Så satte hun på to rosin øyne, melismunn og en
kanel drops til nese. Hun lagde hår av melis, strødde melis på brystet og lagde en liten sløyfe
rund halsen på pepperkaken. På jakkebrystet fikk han noen fine kapper av sukkertøy.
Den gamle damen satt pepperkaken på en stekeplate, satte den inn i ovnen og lukket døren.
-Nå må du passe på ovnen og når du kjenner pepperkake lukten, roper du på meg, sa den
gamle damen. Så gikk hun ut for å jobbe i hagen sammen med den gamle mannen.
Den lille gutten satt på kjøkkenet og passet ovnen. Etter en stund kunne han kjenne
pepperkake lukten. Han bestemte seg for å vente litt før han ropte på den gamle damen.
Gutten tenkte for seg selv: -Jeg vil se om Pepperkakegutten ser like god ut som han lukter.
Jeg skal bare ta en liten kikk før jeg roper på den gamle damen. Han gikk over til ovnen og
åpnet døren bitte litt, men åpningen var så liten at han måtte åpne den litt mer.
Den lille gutten ble overrasket da Pepperkakegutten reiste seg opp på stekeplata, hoppet ut av
ovnen, ut på gulvet og løp igjennom kjøkkenet. Den lille gutten løp bort for å lukke
kjøkkendøren, men Pepperkakegutten løp fortere. Han for ut døren, igjennom hagen, ut porten
og ned veien. ”Kom tilbake!” hylte den lille gutten.
Pepperkakegutten fortsatte å løpe. Mens han løp, ropte han: -Løp, løp så fort du kan, for
ingen kan fange en pepperkakemann. Den lille gutten løp etter han, men han klarte ikke å ta
han igjen.
Da den gamle mannen og den gamle damen så at Pepperkakegutten løp forbi dem, løp de etter
han de og. Men Pepperkakegutten løp fortest. Etter en stund var den lille gutten, den gamle
mannen og den gamle damen så trøtte at de måtte sette seg ned for å hvile litt.
Pepperkakegutten løp videre. En stund etter møtte han tre bønder. -Hvor er det du skal?
Ropte bøndene. -Du både ser og lukter som en pepperkake og pepperkakegutter er lagd for å
spises! -Jeg har løpt fra en liten gutt, en gammel mann og en gammel dame. Så jeg løper vel i
fra dere også, sa Pepperkakegutten. -Åh kan du det, kan du? sa bøndene. Så løp de etter han
de og.
Da ropte Pepperkakegutten: -Løp, løp så fort dere kan, for ingen kan fange en
pepperkakemann. Bøndene løp så for de kunne, men Pepperkakegutten løp fortere. Etter en
stund ble bøndene så trøtte at også de måtte sette seg ned for hvile litt.
Pepperkakegutten løp videre. Omsider møtte han en ku. -Mmh! Mmh! luktet kua, Du lukter
godt! Stopp, Pepperkakegutt! Jeg vil spise deg.
-Jeg har løpt fra en liten gutt, en gammel mann og en gammel dame og tre bønder. Så jeg
løper vel i fra deg også, lo Pepperkakegutten. -Åh kan du det, kan du? sa kua. Så løp hun
etter han.
Pepperkakegutten snudde seg og ropte ut: -Løp, løp så fort du kan, for ingen kan fange en
pepperkakemann. Kua prøvde så hardt hun kunne, men klarte ikke å ta igjen
Pepperkakegutten.
Pepperkakegutten løp videre. Ikke lang tid senere møtte han en hest. -Vær så snill og stopp
Pepperkakegutt, sa hesten. Du ser ut til å være en skikkelig godbit. Men Pepperkakegutten
løpte enda fortere og ropte: -Jeg har løpt fra en liten gutt, en gammel mann og en gammel
dame, tre bønder og en ku. Så jeg løper vel i fra deg også. Hesten begynte å løpe etter han,
han og.
Pepperkakegutten bare lo og ropte: -Løp, løp så for du kan, for ingen kan fange en
pepperkakemann. Hesten løpte fortere en han noen gang hadde gjort, men Pepperkakegutten
løp fort som en vind. Hesten måtte bare gi opp, han klarte ikke å fange Pepperkakegutten.
Pepperkakegutten løp videre. Langt om lenge kom han til en skog. Der stod det en stor bjørn.
-Hvor skal du? Pepperkakegutt? sa bjørnen. Pepperkakegutten løp mens han svarte: -Jeg har
løpt fra en liten gutt, en gammel mann og en gammel dame, tre bønder, en ku og en hest. Så
jeg løper vel i fra deg også. -Åja det tror du, du kan? sa bjørnen og løp etter
Pepperkakegutten så fort han kunne.
Pepperkakegutten lo og ropte: -Løp, løp så fort du kan, for ingen kan fange en
pepperkakemann. Bjørnen løp så fort han orket, men Pepperkakegutten løp fortere. Snart var
bjørnen så trøtt at han ble lengre og lengre bak Pepperkakegutten.
På dette tidspunktet var Pepperkakegutten veldig stolt av seg selv. Han hoppet og danset, og
var riktig så fornøyd med seg selv. Han trodde ingen, kunne klare å fange han.
Plutselig så han en rev i lysningen av skogen. Reven så på han og begynte å løpe etter han.
Men Pepperkakegutten løp fortere og ropte: -Jeg har løpt fra den lille gutten, en gammel
mann, en gammel dame, tre bønder, en ku, en hest og en bjørn. Så jeg løper vel i fra deg også.
Hva? Ropte reven, jeg kan ikke høre deg, vær så snill og kom litt nærmere.
Pepperkakegutten stoppet og så seg rundt. Han så at han var kommet til en stor elv. Han
kunne ikke hoppe ut i vannet, for da ville han bli våt og myk for så å gå i stykker. Han så på
reven. Bjørnen, hesten, kua og alle menneskene lette fremdeles etter han. Han måtte komme
seg over elven for ellers ville de ta han igjen.
Han gikk nærmere reven og ropte høyt, -Jeg har løpt fra den lille gutten, en gammel mann, en
gammel dame, tre bønder, en ku, en hest og en bjørn. Så jeg løper vel i fra deg også.
– Hvorfor skulle du det? Sa reven tillitsfullt. Jeg ville ikke fange deg om jeg kunne.
Reven så at Pepperkakegutten hadde et aldri så lite problem, så han sa: -Jeg ser at du trenger
hjelp. Hvorfor hopper du bare ikke opp på halen min, så skal jeg svømme deg over elva.
Pepperkakegutten hadde ikke noe annet alternativ så han hoppet opp på halen til reven. Reven
hoppet ut i vannet og la på svøm.
Når de var et godt stykke ut i elva, sa reven: - Pepperkakegutt, jeg tror det er best at du setter
deg på ryggen min så du ikke ramler ned. Pepperkakegutten syntes ideen var god så han
hoppet fram på ryggen til reven. Etter å ha svømt en stund sa reven: - elven er ganske dyp, det
er kanskje best at du hopper opp på skulderen min, for da slipper du å bli våt.
Pepperkakegutten gjorde som reven sa, for han måtte jo holde seg tørr.
Når de nesten var over elven, ropte reven: - elven blir dypere og dypere, skynd deg og hopp
opp på nesa mi. Pepperkakegutten gjorde som reven sa og hoppet opp på nesen hans.
Reven var litt av en luring, for nå kastet han hodet bakover. Snapp! – en kvart av
Pepperkakegutten var borte. Snapp! – halve Pepperkakegutten var borte. Snipp, Snapp –
trefjerdedel var borte. Snipp, Snapp, Snipp!! Så var hele Pepperkakegutten spist opp slik
pepperkake gutter og jenter som kommer ut av ovnen skal bli.
Den lille gutten, den gamle mannen, den gamle damen, bøndene, kua, hesten og bjørnen gikk
alle hjem. Reven derimot som så veldig fornøyd ut, strekte seg og la seg ned for en god lang
lur.
Snipp, snapp, snute så var det eventyret ute.