Utedassen på Nomeheia Traditional Cache
Hidden : 1/17/2017
Difficulty:
1.5 out of 5
Terrain:
3.5 out of 5

Size: Size: other (other)

Join now to view geocache location details. It's free!

Watch

How Geocaching Works
Looking for a different adventure?

Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions in our disclaimer.

Geocache Description:




Utedass er en do, et avtrede, som er plassert i en egen bygning eller i et uthus. I Norge er utedoen i det alt vesentlige avskaffet i vanlige boliger, og er erstattet av vannklosett tilknyttet et system for "brunvann" med tilhørende renseanlegg. Utedo benyttes i dag fortsatt ved en del hytter i områder utenfor offentlig vann- og avløpssystemer, men også under slike tilfeller er utedoen i stor grad erstattet av en innedo basert på moderne bionedbrytende teknikker for å hindre sjenerende lukt.

En enkel og gammel type avtrede var en stang som man satt på, enten plasssert ute mellom to trær, eller inne fra vegg til vegg. Stang i vegg var en mye brukt betegnelse.  Det er kilder (Magnus Lagabøters Landslov) som forteller at gjestgiveren hadde ansvaret for å sørge for en stang i vegg i en viss høyde over bakken til de reisendes bekvemmelighet.. Hvis stangen ikke var i riktig høyde, var gjestgiveren erstatningspliktig dersom grisen kom og bet av pungen til gjesten. Men hadde stangen riktig høyde og grisen kom og bet av pungen, var det den reisendes egen sak.

Leter vi  i et oppslagsverk, finner vi mange betegnelser på toalett. Vi kan finne avtrede, bad, dass, do, kakkhus, klosett, latrine, loku, privet, WC, pinkelvinkel, pissoar og urinal. Dass er kanskje den mes brukte folkelige betegnelsen i Norge. Den er opprinnelig avledet av det tyske ordet das Häuschen, det lille huset. Egentlig en "fin" betegnelse på avtredet, men avledningen ble på norsk et av de "stygge" ordene. Stedet var så tabubelagt at men ikke kunne uttale annet enn det tyske uttrykkets bestemte artikkel.. Do er på lignende måte en avledning fra det nedertyske Donhaus, et hus som man gjør noe i.

Det går et sosialt skille mellom bysamfunn og landsbygda i måten å forholde seg til kroppens avfallsprodukter. Dette henger natrurligvis sammen med at det store folketettheten i byene alltid har gitt problemer med å kvitte seg med  store mengder kloakk- og avfallsstoffer. Den spredte bosetninga på landsbygda har gjort problemet mindre akutt. Men i perioder har landsbygda også hatt den grunnliggende innstilling at  menneskenes avfall kan brukes som gjødsel. Ikke like velegnet som ku- og hestegjødsel riktignok, men dette hadde en praktisk og ikke moralsk begrunnelse.

Eilert Sund beskriver i boka "Renlighets-stellet i Norge" hvordan forholdet til gjødsel fra mennesket kunne endre seg fra bygd til bygd. Aller mest imponert var han av sørlandsbygdene Søgne, Mandal og Nedenes. Her hadde man allerede på 1700-tallet drevet med systematisk innsamling av menneskegjødsel. Man hadde et såkalt gangtun, et spesiellt sted på tunet hvor man gikk og gjorde sitt ærend. Ved siden av sto det ei kasse med med myrjord og lyngkvist som man strødde over.

Før dopapirets tid brukte menneskene det de hadde for hånden. Avhengig av årstiden brukte de gress, blader, mose eller snø. I bibelen nevnes det f.eks. at Job  tørket seg med et potteskår. Iblant var det spikket pinner som var stukket  inn i et hull i dassveggen, og som kunne brukes av de som ønsket det. Slike pinner finner vi på museet på Maihaugen, de er dråpeformet  og flatspikket og ser ut som ei skje. Tørking med høydotter var ikke uvanlig, og i Amerika ble det benyttet avspist maiskolbe. Den mest vanlige tørkemetoden før papirets tidsalder var antagelig fingeren. Veggene bar ofte preg av at mange foretrakk fingeren for deretter å tørke av seg på veggen. Det er sparsomt med sikre kilder, men  toalettpapiret ble i Norden antagelig første gang presentert rundt 1880. Men i tiden like etter 1900 ble nok aviser og ukeblad mye benyttet. Nå kom kanskje ogå skikken med å henge bilder av kongefamilen opp på doveggen. Ukebladene på do ble brukt både som lesestoff og tørkepapir, og på side tre var det gjerne bilder av kongefamilien, og det var nok litt uærbødig å benytte disse sidene til å tørke seg bak med, og derfor kom de opp på doveggen istedet. 

Om Bjørnstjerne Bjørnson er det flere dorelaterte anekdoter fra tida på Aulestad. Bl.a. ble det fortalt at han ofte satt der med åpen dør og hadde samtaler med folk som gikk forbi. Et av hans barnebarn forteller at en gang morfaren satt lenge inne på utedassen med lukket dør, så han sitt snitt til å stenge morfaren inne. Dette førte naturligvis til en masse spekakkel og Bjørnstjerne var ikke blid da han omsider ble sluppet løs. Den stakkars synderen undskyldte seg med at "jammen morfar, du skrev jo i brevet at når jeg kom til Aulestad, så skulle jeg få lov å gjøre akkurat det jeg ville". Bjørnson kjempet lenge for å holde munnen like stram, men til slutt brast han ut i latter.

En åpning i døra formet som en halvmåne ble ofte brukt som symbol på  utedoen. Men i Norden ble oftest et utskåret hjerte brukt i stedet for halvmåne. I tillegg til at dette ga signal om at her er utedoen, hådde åpningen også et prakrisk formål, nemlig å slippe lys inn. Men hvorfor akkurat et hjerte ble brukt, er det ingen dokumentasjon på. Kanskje for å markere at dette var et kjærlig og godt sted å være: "Når du døren med hjertet finner, din nød og din smerte forsvinner". Men det er vel neppe denne døra Sputnik har i tankene når han synger "Lukk opp din hjertedør"!




Nomeheia er et fint turmål i Øyslebø. Det er flere stier og traktorveier som fører til toppen, men en grei plass å starte er øverst i  Skjæveslandskleiva (kjør fra Øyslebø mot Eikså), da får du med deg turboksen ved det trigonometriske punktet.  Et lite rødt skilt i veikanten ved en bomvei viser turstart. Her går det an å parkere et par biler. Første del på grusvei til Mjåvann, deretter på traktorvei og sti opp til toppen på 214m. Ved trigpunktet på toppen er det turboks med gjestebok. Det er videre merka ei sløyfe på kanten med flott utsikt over Nome og Nomevannet. Denne går sydover til venstre for stolpen med solcellepanel i toppen og elskap i bånn. Etter en stund kommer du til et stidele. Her kan du følge skiltet "Utsikten". Stien kommer tilbake  til samme punktet. På tiilbakeveien følger du skiltene "214m". Stiene er hele veien godt merket med rømaling.
Denne rundturen fra parkering og tilbake er ca 6km. Hvis du er av den typen som vil gjøre oppholdet i skauen kortest mulig, kan du kanskje heller starte fra Nome. Også her er det en godt merket traktorvei/sti opp til Nomeheia med avstikker til utsikten, men da går du glipp av den fine turen til turboksen!

Du må signere i logboka i cachebeholderen for å kunne signere på nettet, så HUSK Å TA MED EGEN BLYANT. (BRING YOUR OWN PEN). Beholderen inneholder kun logbok.

Additional Hints (Decrypt)

UHFX RTRA CRA/OLBC

Decryption Key

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M
-------------------------
N|O|P|Q|R|S|T|U|V|W|X|Y|Z

(letter above equals below, and vice versa)


Advertising with Us