SVARTELVA (488 km2) i Løten har navn etter den mørke fargen pga all humus og jern fra myrene. Det er den tredje største tilløpselva til Mjøsa, etter Lågen og Gausa. De største innsjøene i vassdraget er Rokosjøen og Gjetholmsjøen.
Langs Svartelva var det kverner alt på 1600-tallet. Senere kom mølledrift. I alt 15 møller og kverner. Fallet fra Rokosjøen på 90m ble brukt ved Ådals Bruk alt 1828, men den første organiserte dambygging ble utført 1800 i Gjetholm-sjøen (311m) av mølleeierne. Klevfoss-anlegget kom 1884. Det går også en kanal ved Åtjernet til Rokosjøen, og det er bygd dam ved Hammeren for å få mer vann til Klevfoss. Den sto ferdig 1938.
Svartelva er gyteområde for Mjøsørreten og munner i Akersvika der den har bygget opp et forgrenet og klassisk delta. Sedimentene er finkornete og kalkrike. Mjøsørret og harr vandrer opp til dammen ved Klevfoss. Svartelva har en brukbar bestand av edelkreps. Etter ny regulering i Mjøsa 1961 ble vannstanden hevet 75cm og starr- og grasbevokste holmer på deltaet ble halvert. Det foreligger en flerbruksplan for vassdraget. Bruken av vassdraget er redegjort for i Lautin 1985.
Svartelva, #11 Boiefallet med fiskedammen:
Boiefallet har nok vært en stor utfordring for fløtingen, for her går Svartelva både smalt, svingete og bratt! Stange og Romedal Jeger og Fisk hadde i mange år fiskedam med ørretyngel her, og dammen kan man fortsatt se på Stangesida av elva nedenfor Boiefallet.