SVARTELVA (488 km2) i Løten har navn etter den mørke fargen pga all humus og jern fra myrene. Det er den tredje største tilløpselva til Mjøsa, etter Lågen og Gausa. De største innsjøene i vassdraget er Rokosjøen og Gjetholmsjøen.
Langs Svartelva var det kverner alt på 1600-tallet. Senere kom mølledrift. I alt 15 møller og kverner. Fallet fra Rokosjøen på 90m ble brukt ved Ådals Bruk alt 1828, men den første organiserte dambygging ble utført 1800 i Gjetholm-sjøen (311m) av mølleeierne. Klevfoss-anlegget kom 1884. Det går også en kanal ved Åtjernet til Rokosjøen, og det er bygd dam ved Hammeren for å få mer vann til Klevfoss. Den sto ferdig 1938.
Svartelva er gyteområde for Mjøsørreten og munner i Akersvika der den har bygget opp et forgrenet og klassisk delta. Sedimentene er finkornete og kalkrike. Mjøsørret og harr vandrer opp til dammen ved Klevfoss. Svartelva har en brukbar bestand av edelkreps. Etter ny regulering i Mjøsa 1961 ble vannstanden hevet 75cm og starr- og grasbevokste holmer på deltaet ble halvert. Det foreligger en flerbruksplan for vassdraget. Bruken av vassdraget er redegjort for i Lautin 1985.
Svartelva, #18 Klæpakvenna:
Klæpa bruk er et mølleanlegg fra 1867. Fra gammelt av lå kverner og møller tett i tett langs Svartelvas 14 vannfall, og Klæpakvenna er et godt bevart eksempel. I mølla er en Francisturbin fra 1912, konstruert og produsert ved Aadals Brug. Den ble belønnet med gullmedalje ved jubileumsforestillingen i Oslo i 1914 og installert ved moderniseringen av mølla i 1924. Kverna har stor grad av autentisitet og viser videreutviklingen i kvernmiljøet fra 1800-tallet og fram til etterkrigstiden. Mølla avviklet driften i 1967. Det arrangeres åpne dager.
Oppgaven: For å finne boksen, må du gå veien om de to første stegene og bruke tall derfra for å komme fram til riktige finalekoordinater: N60 47.xxx E011 20.yyy.