I min glanstid som tidlig ungdom hadde jeg det "privilegium", ja i hermetegn... å ha en 5 år eldre bror med en hel hærskare biler. Han fikk sin første bil som 8-åring, riktignok en Ford Anglia. Fra den dagen og i årene som fulgte vokste bilparken til fam. Bygnes med mange titalls biler til enhver tid på eiendommen. Det ble mye Vaselina Bilopphøggers og "Hugg, hugg, gugg gamle biler". Noen ble bare skrudd på og etter at de var ribbet for deler satte vi de på "Gulhaug". Derfra var det bratt nedover til sjøen og når vi var lei de gamle bilene var målet og skubbe de utfor så de trillet ut i sjøen. Den strategien slo begge veier.
Min bror hadde blant annet en flott, knallgul Manta A-modell. Den fikk kjørt seg her på Myrvangsveien. Han likte jo godt å skremme oss jentene. Husker godt en gang vi råkjørte her og når vi kom til skogen rett nordfra her svingte han plutselig rett inn i skogen på en SMAL sti. Husker enda soloflasken jeg hadde i hånden, som etterhvert på turen sprutet rett i taket på bilen. Hodet var vel en halv gang større etter smellen vi fikk i hoppene Var ikke sele i den tids biler, nei.
Vi overlevde alle racerturene her på Myrvang... og på de andre veiene vi brukte til den slags fritidssysler. Idag er dette bare minner, det samme er den flotte gule Manta A-modellen.