Basalt;
Er en mørk, finkornet magmatisk (lava)bergart som hovedsakelig består av feltspat (plagioklas) og pyroksen (augitt). Det er den mest utbredte lava på Jorden, og kjennes fra nåtiden så vel som fra tidligere jordperioder. Basalt dekker omtrent 70% av jordens totale overflate (havbunn og land).
Basalt er relativt tyntflytende som lava, og det dannes flate, vide skjoldvulkaner. Lavamassene kan også bryte frem fra såkalte spaltevulkaner, og i slike områder kan basaltstrømmenes samlede tykkelse gå opp i over 4000 m. Temperaturen på et basaltmagma er ofte fra 1000- 1250 °C ved utbruddet.
Forekomster
Store områder med platåbasalt (trapp) er kjent fra Deccan (India), Washington og Oregon (USA), Paraná (Brasil), Karroo (Sør-Afrika), Sibir. Videre er store deler av bunnen i verdenshavene dekket av basalt som kommer opp langs midthavsrygger. Flere øyer som er bygd opp av basalt-vulkaner, befinner seg i nærheten av disse ryggene (f.eks. Island og Jan Mayen).
I Norge er basalt av permisk alder kjent fra Oslofeltet (f.eks. på Krokskogen, Buskerud og ved Holmestrand, Vestfold og selvfølgelig her på Løvøya), og basalt av ordovicisk alder er kjent fra Bømlo, Karmøy, bergensbuen, Trondheimsfeltet og Lyngen (alle omdannet til grønnsteiner).
Holmestrand har en todelt berggrunn av avsetningsbergarter og størkningsbergarter. Eldst er avsetningsbergartene sandstein, skifer og konglomerat. Sandstein fra Silurtida ligger som ei smal stripe langs kysten, og under bysentrum, og ble til for 420 millioner år siden av elvesand fra fjellkjeden Kaledonidene i vest. Oppå denne ligger skiferlag og konglomerat fra karbontida for 300 millioner år siden. Disse lagene er for det meste skjult under ur og leiremasse, langs foten av brattskrenten. De inneholder fossiler av planter som levde på frodige elvesletter. Dette livet ble utslettet av basaltlavaer som kom opp fra revner i jordskorpa, og som bygde Holmestrandsfjellet og litt av platået inn til linja Solumås-Gjøklep-Vollsås-Brannåsen. 
Basaltiske bergarter opptrer også rikelig på Månens overflate. De inneholder mer av titanmineralet ilmenitt enn jordiske basalter, og har også andre kjemiske og mineralogiske særtrekk.
Typer
Det finnes en rekke forskjellige typer av basalt alt etter mineralinnholdet og kjemisk samensettning. Tholeiitter kan inneholde noe kvarts eller mindre mengder olivin, og utgjør en stor del av platåbasaltene. De opptrer også langs midthavsryggene. Alkali-olivin-basalter er særlig knyttet til riftområder, men forekommer også sammen med tholeiitter. Basanitter inneholder nefelin eller også leucitt og i tillegg en del olivin, og opptrer f.eks. i riftområder i østlige Afrika. Basalter kan ofte være porfyriske, dvs. de inneholder større krystaller (fenokrystaller) i en mer finkornet grunnmasse; f.eks. er ankaramitt en basalt med fenokrystaller av pyroksen og olivin.
Når en basaltsmelte størkner i en sprekk i jordskorpen, kalles bergarten diabas eller doleritt. Den dypbergart som svarer til basalt er gabbro.
Navnet basalt er meget gammelt og er anvendt av Plinius den eldre i år 77 e.Kr. (Han døde forøvrig da vulkanen Vesuv hadde vulkanutbrudd i år 79 e.Kr, som begravde hele byen Pompeii (ikke med basalt, men med aske)).
Bruksområder for basalt
Byggeråstoff (blandes i betong), betongarmering
Fliser (slike du har på badet)
Brostein
Fortauskanter
Erosjonsfyllinger
Og det er sikkert mer…..
Ved GZ er du omringet av basalt og nesten hele Løvøya er bygget opp av denne bergarten.
På toppen av den lille høyden over deg vil du se oppsprukket basalt.
1: Hvor gammel er basalten på denne lokasjonen, og hvilken tidsepoke snakker vi om da?
2: Hvilken steintype fra bildet under ligner basalten på Løvøya mest?
3: Hvor store korn mener du basalten er bygget opp av?
4: Ved WP 1 ) er det en mer rødlig bergart (Granitt), kjenn med hånda di på enkelte steder og beskriv hvordan den føles (Glatt, ru, sandpapir, forvitrende etc). Hvorfor tror du denne bergaren føles slik?
5: Hvorfor føles basalten forskjellig ut fra denne andre bergarten?
6: Frivillig: Last opp et bilde av deg selv eller din GPS fra GZ uten å røpe svarene på noen av oppgavene.
Vennligst e-post oss forslag for forbedring, korreksjon eller tillegg til teksten i denne earthcachen..
Send svarene dine på e-post ”gryajon@gmail.com
Du kan logge umiddelbart etter å ha vært på GZ, og send oss svarene så fort som mulig.
Logger uten svar vil bli slettet.