Gammel båt i Hvalpetjønn.
Blåveis
Blåveis (Hepatica nobilis) (dansk: blå anemone, svensk: blåsippa) er en flerårig urt i soleiefamilien. Den har karakteristiske, leverformede, vintergrønne blader og blå blomster i april til mai. Planten blir ca. 10 cm høy.
Blåveisen er utbredt i Europa nord til Skandinavia og Finland, og sør til Appenninene og Pyreneene. Den mangler i Vest-Frankrike og på De britiske øyer. Blåveisen vokser på tørr og kalkrik grunn i løvskog eller barskog. På disse vokseplassene viser ingen andre blomster seg før blåveisen. Allerede under snøsmeltingen begynner den å åpne sine mørkeblå kronblader.
I Norge er blåveisen vanligst på Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag, men planten finnes også i Ryfylke, Hardanger og ved Bodø.
Slektsnavnet Hepatica viser til det latinske ordet for lever (hepar), mens artsepitetet, nobilis, betyr «edel». Ettersom bladene er leverformede, er planten, i samsvar med signaturlæren, blitt brukt mot leversykdommer.
Etter blomstringen ligger stengelen bøyd mot jorden, og småfruktene (nøttene) blir liggende i morplantens nærhet. De spres ved hjelp av maur (en myrmekofil plante).
Blåveis dyrkes i hager, både den arten som vokser vill i Norge, og ungarsk blåveis (Hepatica transsilvanica). Den sistnevnte arten stammer fra Karpatene og Transilvania, og har en kraftigere vekst.
Slekten Hepatica finnes i alle de tre store lauvskogområdene på den nordlige halvkule. De østasiatiske formene regnes som regel som varieteter av H. nobilis: var. japonica i Japan, og var. asiatica på fastlandet. I det østlige Nord-Amerika vokser H. acutiloba og H. americana.
Blåveis er fylkesblomsten til Akershus fylke. Det er også kommuneblomsten til Inderøy kommune og Moss kommune.
(Wikipedia)