Den første norske skoleloven fra 1739 bestemte at det skulle være en omgangsskole. Der det ikke var egnet å samle elever i en skolestue reiste lærerne rundt og underviste på omgang.
Fastskoleloven fra 1860 påla kommunene å etablere permanente skoler som skulle erstatte omgangsskolene.
Fra 1885 til 1907 var Aker og Havik skole sammen. I 1907 ble Aker skole skilt ut som en egen krets.
Ungene som sognet til Aker skole kom fra området rundt Langevatnet og Torevatnet. Fra Tryterud til Rud på den ene siden, og fra Ørte til Kjos på den andre. Opp til Elgås ved Ruds-Langevatnet. Plassene Rundtom til Ørte på Holleiasiden.
På 1950-tallet ble det bygget sentralskoler i bygdesentrene og skolene som soknet til disse ble nedlagt. Da Sokna skole sto ferdig i 1959 erstattet den skolene Tranby, Aker, Havik/Volden, Kirkemoen og Strømsodd.
På 1930-40 tallet var skolen 7-årig, og klassene delt i to. 1., 2. og 3. klasse gikk sammen, 4., 5., 6. og 7. klasse gikk sammen. Klassene byttet på å gå på skolen annenhver dag, fra kl. 09.00-14.00.
Skolefagene var religion(delt i bibelhistorie og katekisme), regning, lesing, skriving, geografi, naturfag, historie, tegning og sang. På vinteren hadde jentene håndarbeid hver skoledag i 3 uker og gutta sløyd. Gymnastikk hadde de innimellom i form av tøy og bøy ved siden av skolepulten, og på sommeren utendørs.
I tillegg til skolen hadde Vestbygda forsamlingslokalet Fram og egen butikk på Sjåheim.
Om cachen:
Den virker ikke og inneholder kun logg, ta med eget skriveredskap.