Geologisk kart over området
Ryolitten her på GZ er en del av Ramneskalderaen, og finnes kun på noen få lokasjoner her i Vestfold, og bare i forbindelse med kalderaene som ligger her i fylket. Ryolitten ved GZ er lett tilgjengelig/ observerbar og gir loggeren en lett tilgjengelig lokasjon for å observere denne bergarten.
Ryolitt, er en grålig til rødlig lavabergart med samme kjemiske sammensetning som granitt. Ryolitt kan også gjerne ha en lys farge, ofte blålig grå med lyse striper, og den blir derfor ofte kalt årekvarts. Rhyolitt, ryolitt (eller liparitt) er en ekstrusiv magmatisk bergart med felsisk sammensetning. Den består vanligvis av mineral som kvarts, feltspat og plagioklas. Dersom rhyolitten blir avkjølt for raskt, blir det ikke nok tid til at det blir dannet krystall, og isteden blir det vulkansk glass, kalla obsidian. Ved langsommere avkjøling blir det dannet mikrokrystallinske strukturer.
Som de fleste magmatiske (lavabergarter) er den tett, finkornet og ofte glassaktig, men ikke alltid.
Av utseende er derfor rhyolitt meget forskjellig fra granitt. I enkelte typer finnes strøkorn (fenokrystaller) av alkalifeltspat og kvarts. Sammen med meget sparsomme korn av mørke mineraler (oftest biotitt og/eller hornblende) danner disse ofte striper og strømningsstrukturer i en tett grunnmasse som kan være glassførende. Rhyolittiske bergarter som stort sett foreligger som glass, er vitrofyr, perlitt, obsidian og pimpstein.
Rhyolitt er en meget utbredt bergart, men opptrer i vesentlig mindre mengder enn basaltiske lavaer. Finnes i den sentrale norske fjellkjede, særlig i Trondheimsfeltet og på Stord, dessuten i Telemark og i Oslofeltet
Mikrokrystallinsk ryolitt kan ha omtrent samme spaltingsegenskaper som flint, og ble som denne brukt i steinalderen til og til å lage våpen og redskaper. Slik ryolitt opptrer ganske sjelden, men på Siggjo i Bømlo kommune i Hordaland, er det en stor forekomst. Der har det i yngre steinalder blitt brutt ryolitt over flere dekar, og avslag med dette materialet er funnet på boplasser over hele det sørlige vestlandsområdet.
På GZ vil du se massevis av Ryolittbiter og som du ser danner ganske mange av de skarpe kanter, og det er jo lett å forestille seg at ved litt bearbeidelse vil de fungere utmerket både som kniver, økser, spydspisser og lignende verktøy.
Bilde av bearbeidet Ryolitt fra steinalderen
Nå behøver du ikke å lete mer etter spydspisser og lignende gjenstander du vil ikke finne det på denne lokasjonen :-)
Ryolitt fra GZ
Så er det på tide å gå over til den egentlige grunnen til at du er her:
1: Kan du se noen krystaller i fjellveggen du har foran deg? Dersom du ser noen hva betyr det for dannelsen av Ryolitten på denne lokasjonen?
Dersom du ikke ser noen hva betyr det?
2: Hvilken kornstørrelse mener du at det er på Ryolitten på denne lokasjonen? (<0,5mm, 0,5-1mm, >1mm)
3: Hvorfor er Ryolitten så synlig akkurat her i forhold til bare 100 meter unna?
4: Frivillig: Ta et bilde av deg selv på GZ uten å røpe noen av svarene på spørsmålene over
Vennligst e-post oss forslag for forbedring, korreksjon eller tillegg til teksten i denne earthcachen..
Send svarene dine til oss og;
Du kan logge umiddelbart etter å ha vært på GZ..
Logger uten svar vil bli slettet.
Så er det bare å håpe at du/dere har lært noe nytt i dag….