Geologisk kart ved GZ
Kvartsporfyren her på GZ er en del av Ramneskalderaen, og finnes kun på noen få lokasjoner her i Vestfold, og bare i forbindelse med kalderaene som ligger her i fylket. Kvartsporfyren ved GZ er lett tilgjengelig/ observerbar og gir loggeren en lett tilgjengelig lokasjon for å observere denne bergarten.
Kvartsporfyr er en magmatisk (lava) bergart med kjemisk sammensetning som granitt, og med krystaller av kvarts og ofte alkalifeltspat. Alkalifeltspaten er vanligvis kryptokrystallinsk (så små korn at de ikke kan sees i vanlig mikroskop, men et røntgenmikroskop) eller mikrokrystallinsk (felsisstisk) (synlig i et vanlig mikroskop). Så det vil si at du uten utstyr ikke kan observere Alkalifeltspat…..
Kvartsporfyrer opptrer både som gangbergarter og som lavabergarter.
I Norge er Kvartsporfyrer særlig kjent fra Oslofeltet og de mange kalderaene som ligger på rekke og rad. Fra sør mot nord, og er ikke funnet så mange andre steder i Norge.
Porfyr (gresk: porfyreos, «purpurfarget») er en betegnelse på magmatiske bergarter som inneholder strøkorn og er som oftest mørk med lyse prikker. Porfyr er en sammensetning av en finkornet masse og strøkorn. Det er med andre ord større korn av enkelte mineraler, særlig feltspat eller kvarts, i en finkornet grunnmasse. De store kornene blir kalt for fenokrystall, strøkorn eller innsprengninger. Porfyrisk struktur er karakteristisk for lava og gangbergarter. Fenokrystaller er utskilt ved langsom avkjøling av magmaet i dypet, mens den finkornete grunnmassen er oppstått ved rask avkjøling etter at magmaet er presset opp i en sprekk i jordskorpa eller på annen måte har nådd jordoverflaten.
Kvartsporfyren her på GZ opptrår i flere forskjellige former her, og som et eksempel har vi lagt noen steiner med store fenokrystaller(fra denne lokasjonen) i en haug helt inntil fjellveggen, og i selve fjellveggen rett over kan du se den samme bergarten men med mye mindre fenokrystaller. Det går selvfølgelig også an å finne alt sammen i fjellveggen dersom du leter litt.
Porfyrisk struktur er karakteristisk for lavaer og gangbergarter. Fenokrystallene er utskilt ved langsom avkjøling av magmaet i dypet, mens den finkornede grunnmassen er oppstått ved rask avkjøling etter at magmaet er presset opp i en sprekk i jordskorpen eller har nådd jordoverflaten. Denne forskjellen på "størknetid" gjorde at de enkelte krystallene fikk god tid på seg til å vokse seg store. På grunn av lang "størknetid" ligger krystallene i samme mønster (krystallstruktur) og de har omtrent samme størrelse.
Dersom du ønsker å lære mer om kvarts og dannelsen av disse, samt muligens å få hjelp med svarene på denne earthcachen sjekk ut en av våre andre earthcacher GC74GP1
Bilde fra GZ med steinhaug
1: Hvordan tror du at kvartskrystallene har funnet veien inn i den hovedsakelig ”grå/ brune/ røde” ”hovedmassen”?
2: Hvorfor tror du at det er så stor forskjell på størrelsen av kvartskrystallene på steinhaugen vi har lagt på GZ og krystallene du ser rett over i fjellveggen?
3: Hvor store mener du at kvartskrystallene typisk er i fjellveggen?
4: Frivillig: Ta et bilde av deg selv på GZ uten å røpe noen av svarene på spørsmålene over og last det opp sammen med loggen din.
Vennligst e-post oss forslag for forbedring, korreksjon eller tillegg til teksten i denne earthcachen..
Send svarene dine til oss og;
Du kan logge umiddelbart etter å ha vært på GZ..
Logger uten svar vil bli slettet.
Så er det bare å håpe at du/dere har lært noe nytt i dag….