Pyroklastisk strøm renner ned fra siden på Mayonvulkanen på Filippinene i 1984
Det var en gang for veeeldig lenge siden at det var en supervulkan som lå rett borti hogget her. (Hva navnet på vulkanen var den gangen er det ingen som vet, men vi kaller området for Ramneskalderaen i dag). En dag hadde vulkanen fått nok og bestemte seg for at nå var det nok, og bestemte seg for å drive med litt ommøblering av landskapet i et veldig stort område. Magmaet lå å trykket oppunder hele området og til slutt gikk hele området i lufta med et kjempebrak. Store strømmer av aske for opp i lufta, imens de pyroklastiske srømmene for nedover fjellsiden med en voldsom fart, etterfulgt av massevis av lava som har dannet flere av bergartene vi har her i området. Til slutt trakk magmaen seg tilbake og hele området kolapset og restene etter vulkanen er ikke så lett å få øye på i dag, em det finnes tegn som gjør det mulig.
Oversikt over Ramneskalderaen
En pyroklastisk støm oppstår under vulkanutbrudd der vulkanen sender opp store masser opp i lufta, omtrent som en ved en eksplosjon. Slike store utbrudd kan pågå over flere timer og mange kubikkkilometer med partikler og gasser blåses høyt opp i atmosfæren. Fra avstand vil utbruddet se ut som en kollosal soppsky, og de faste materialene kalles ”Tefra”, som består av alt i fra finkornet støv til store steiner som vulkanen har brutt løs fra seg selv. De tyngste materialene blir ikke så lenge oppe i lufta og når soppskyen kollapser, styrter materialene ned med en fart på over 200km/t. Steiner kan være nesten 1 meter i diameter og det er funnet steiner på denne størrelsen 200km unna vulkanen.
Vulkanologer kaller det også Pyroklaster. Når dette materialet har landet forblir det vanligvis der som tefra, såfremt det ikke smelter sammen med pyroklastiske bergarter eller tuff. Fordelingen av tefra rundt et vulkanutbrudd er vanligvis de større og tyngre fragmentene nærmest krateret, mens de mindre beveger seg lenger, slik som aske som kan forflytte seg tusenvis av kilometer og forbli i stratosfæren i ukevis.
(Noen husker kanskje utbruddet av vulkanen Eyjafjallajökull på Island i 2010, da store deler av Europas flytrafikk ble lammet og vi fikk stifte nærmere kjennskap til ordet ”Askefast”).
Geologisk kart over området
Tefra-fragmenter klassifiseres etter størrelse:
- Vulkansk aske – partikler som er mindre enn 2 mm i diameter.
- Lapilli eller vulkansk sinder – mellom 2 og 64 mm i diameter.
- Vulkanske bomber – større enn 64 mm i diameter.
Både ordene tefra og pyroklast er avledet fra gresk. Tefra betyr «aske». Pyro betyr «ild», mens klastos betyr «brutt i stykker» – med andre ord så hentyder pyroklaster til noe som er «brutt i stykker av ild.»
Et av de mest kjente pyroklastiske utbruddet er fra 24 august år 79 e.kr da vulkanen Vesuv hadde et utbrudd som varte i 2 dager og begravde byen Pompeii under et askelag på 6 meter.
Pyroklastiske bergarter dannes der strømmen stanser opp, og innover mot krateret. Erosjon gjør selvfølgelig sitt med landskapet etter som tida går, så pyroklastiske bergarter er faktisk ikke så vanlige her i Norge, men sjelden kan den nok ikke kalles.
Ignimbritt, tuff og aske
Ignimbritt er en bergart som dannes i forbindelse med et supervulkanutbrudd. Smeltet vulkansk stein med masse gassblærer slynges ut fra vulkanen. Men i motsetning til asken, som slynges høyt opp i atmosfæren, og så faller ned igjen (se bilde), så renner ignimbrittene som en glødende askesky eller som steinskum langs bakken og ødelegger alt som kommer i veien.
Ignimbritt er en bergart som er dannet ved avsetning og konsolidering (sammenslåing) av askesuspensjoner som oppstår ved eksplosive utbrudd av sterkt gassholdige magmaer. Bergarten inneholder striper, bånd og linser av forskjellig materiale. Pimpsteinfragmenter og vulkansk glass er vanlige bestanddeler. Ofte er bergarten sammensveiset i bunnen av de enkelte strømmer og kalles da ”Sammensveiset Ignimbritt.” Slik Ignimbritt vil være meget kompakt og vil ligne utseendemessig på Ryolitt, men innehar mer ”forurensning en Ryolitt. Ignimbritt fra Permtiden (299-250 millioner år siden)er kjent fra Oslofeltet og de mange vulkanene som ligger i dette området.
Tuff er de fint lagdelte bergartene fra et askenedfall. Ignimbritt kan ha store biter av forskjellige bergartsfragmenter samt flatklemte og sammensveisede pimpsteinsbiter. Pimpsteiner er rester etter det varme vulkanske steinskummet.
Ignimbrittpå GZ
WP2
Se etter tefra fragmenter
WP 3
Se etter vulkanske bomber
1a: På GZ er hele fjellveggen av bergarten Ignimbritt, gå helt innpå og se om du kan se hva slags type Ignimbritt det er. Sammensveiset eller ikke?
1b: Hvor i den pyroklastiske strømmen mener du at denne Ignimbritten er dannet ut i fra svaret ditt over?
2:Kan du se om det er striper, bånd og linser i bergarten her?
3: På WP2 kan du se spor etter tefra fragmenter som har erodert bort (hull i den glatte fjellveggen), hvor stor mener du at den største tefraen er på denne lokasjonen?
4: Kom deg bort til WP3 og se om du kan se noen vulkanske bomber her. Hvor store mener du er typisk størrelse på disse bombene?
5: Hvor stor er den største bomben du kan se her på WP3?
Frivillig: Last opp et bilde av deg selv på GZ uten å røpe noen av svarene i spørsmålene over.
Vennligst e-post oss forslag for forbedring, korreksjon eller tillegg til teksten i denne earthcachen..
Send svarene dine til oss og;
Du kan logge umiddelbart etter å ha vært på GZ..
Logger uten svar vil bli slettet.
Så er det bare å håpe at du/dere har lært noe nytt i dag….