Hoggormen
Hoggormen er normalt lett gjenkjennelig på sikksakkmønsteret den har på ryggen, men på de mørkeste eksemplarene kan mønsteret være vanskelig å se. Hunnene har ofte en brunaktig bunnfarge og svart mønster, mens hannenes bunnfarge er mer grå enn brun.
Bortsett fra mønsteret på ryggen, er øynene den letteste måten å skille hoggormen fra buorm eller slettsnok. Mens de to sistnevnte har runde pupillen, har hoggormen rødlige øyne med spalteformede pupiller.
Voksne individer veier typisk 150–200 gram og blir omkring 60–70 cm lange, men den kan bli opptil 90 cm. Hunnen blir litt større enn hannen. Hoggormen kan bli opptil 20–25 år gammel.
Hoggormene er vekselvarme dyr, det vil si at de varmes opp av omgivelsene (lufttemperaturen og solstrålingen) omkring seg. Når det er kaldt i været vil de være trege i bevegelsene. Da kan man ofte finne dem på steiner eller stubber som er eksponert for solskinn, der de forsøker å få opp kroppstemperaturen. Hvis man opplever å se en hoggorm, ser man den ofte på veien. Det er fordi de tiltrekkes av den varme asfalten som de bruker til å varme seg på.
Føden består for det meste av smågnagere til hoggormen. Når sjansen byr seg spiser den også fugler og fugleegg. Hoggormen spiser ikke regelmessig, hvor ofte den spiser avhenger av jaktlykken.
Hoggormen blir kjønnsmoden når den er 3–5 år gammel. Hunnen er drektig i 60–100 dager, og føder inntil ca 20 unger i august/september. Tidspunktet er litt avhengig av hvilken breddegrad den lever på. Den er kjent for å føde levende unger, men en mer korrekt beskrivelse er at eggene klekkes rett før fødselen. De er 15–20 cm lange når de er nyfødte, og de er giftige når de blir født.
Mange mennesker er redd for hoggormen, men sannsynligheten for å bli bitt er forsvinnende liten. Hoggormen er ikke aggressiv. Husk at dyret er totalfredet, hvis du er heldig å se en hoggorm så skal den ikke drepes!