Hjorten
Hjort kan også kalles kronhjort (Cervus elaphus). Hanndyret kalles bukk og hunndyret hind eller kolle, mens avkommet kalles kalv.
Hjorten har godt utviklet syn, hørsel og luktesans, og er derfor veldig rask til å oppdage mulige farer og svært sky. Den forsvinner ved den minste mistanke om fare, og den kan løpe i over 60 km/t.
Hos hjorten er det bare bukkene som utvikler gevir. Størrelse på geviret er ofte i samsvar med bukkens fysiske kapasiteter, der en stor bukk normalt vil ha et stort gevir. Man regner en alder av 7–12 år som toppårene. Bukkene feller geviret sitt i mars/april, og så vokser det gjennom sommeren hvor det i slutten av sommeren er ferdig utvokst.
En gjennomsnittlig norsk hjortebukk veier ca. 90–150 kg i slaktet vekt, mens prakteksemplarene kan i noen tilfeller veie opp mot 200 kg. Kollene veier normalt 65-90 kg og kalvene mellom 15–35 kg. Lenger sør i Europa kan kronhjorten bli godt over 300 kg tung, mens den i Nord-Amerika kan bli opp mot 500 kg.
Hjorten blir kjønnsmoden etter 1,5 år. Kolla går drektig i omtrent åtte måneder, da hun normalt føder en kalv. Kalvene blir født i mai, den dier mora i ca. sju måneder.
Hjorten er planteeter og har kraftige kjever som hjelper til med å knuse maten. Om vinteren pleier hjorten å spise knopper og kvister, samt lav fra trestammer, om sommeren spiser den gress.
https://no.wikipedia.org/wiki/Hjort
Statlandområdet har siden 2000 har en raskt voksende hjortestammen, og det er ikke sjelden å se hjorten i dette området.