The Pink Panther
KRISTIANSANDS FØRSTE EARTHCACHE!
Ved å besøke denne earthcachen vil du bli vist en flott forekomst av feldspar lokalisert i Kristiansand. Bli kjent og les deg opp på verdens mest vanlige mineral, feltspat og hvordan gruppen dette inngår i de vanligste bergartene i regionen.
Den rosa steinen finner en over hele verden, men i gneisen her i Kristiansand er de rosa årene markant fine å se på, og lett å legge merke til. Hva stein er den rosa steinen egentlig? Steinen er feldspar, og utgjør drøyt 60% av jordskorpen.
Feltspat (betyr felt og spat er stein uten malm) er den viktigste bergartsdannede gruppen av mineraler og som nevnt over utgjør den hele 60% av jordskorpen. Det er med andre ord den klart vanligste mineralgruppen på jorden. Feltspat krystalliseres (lages/oppstår) fra magma i dyp- og dagbergarter. Størrelsen på krystallene forteller oss hvor og hvor langt ned i jordskorpen de er blitt laget og dannet. Man kan si at dess større krystaller, jo lengre tid har de hatt på å dannes, det vil si at jo dypere ned i jordskorpen er de fra. Feltspat er et vitalt element i magmatiske bergarter hvor andelen og typen av feltspat brukes til klassifisering av bergarten.
Generell kjemisk formel for hele feltspatgruppen er (K, Na, Ca)(Al, Si)1-3O8. Grunnstoffene innen parentesen kan erstatte hverandre. Men ikke alle forhold er like vanlige, eller mulige. Det er tre viktige feltspatmineraler, og til sammen utgjør de to undergrupper:
Undergruppe 1: Ortoklas
Undergruppe 2:Albitt
Undergruppe 3:Anortitt
Undergruppene Ortoklas og Albitt utgjør: Alkalifeltspat
Undergruppene Albitt og Anortitt utgjør: Plagioklas
Blandings krystallgruppene mellom de to endeleddene albitt (natronfeltspat), NaAlSi3O8) og anortitt (kalkfeltspat, CaAl2Si2O8) utgjør Plagioklaser som oftest kan skilles fra alkalifeltspat ved karakteristiske tvillingstriping på spalteflatene. Typisk for plagioklas gruppen er at den har en karakteristiske ”fargeløse” farge.
A phase diagram of the three end-members of feldspars.
Feltspat er en gruppe mineraler som tilhører nettverkssilikater, et sterkt tredimensionalt nettverk av silikater (SiO4- ). Sammensetningen av feltspat kan representeres ved et trekantdiagram, se fig. med ulike sammensetninger av Kalifeltspat også kalt K-spar og Orthoclase (KAlSi3O8), Albitt (NaAlSiO8) and Anortitt (CaAl2Si2O8). Blending mellom Kalifeltspat og Albitt kalles Alkalifeltspat mens blandingen mellom Albitt og Anortitt kalles Plagioklas.
Feltspat er en viktig bestanddel i dypbergartene granitt og gneis som er en vanlig forekomst i Vest Agder. Innenfor få kilometer av gz fordeler granitten og gneisen seg ut i typene: Granitt, granodioritt, foliert granitt, Amfibolitt, øyegneis, hornblendegneis, glimmergneis, og stedvis migmatittisk gneis. Båndgneis (bånding med lys gneis, stedvis granat-sillimanitt-cordieritt biotitt gneis og tynne lag av kvartsitt) som en kan ser ved gz stammer fra pre-Kambriske og Kaledonske migmatitter og intrusjoner, hvor den Kaledonske orogenesen og kollapsen er skyld i mesteparten av deformasjonen i dette komplekset.
Båndgneis er en omdannet bergart, med nokså regelmessig veksling av lag med forskjellig sammensetning og struktur. Som gneiser for øvrig, er båndgneisene sterkt omdannede bergarter. Enkelte båndgneis er dannet fra opprinnelige lagdelte sedimenter og vulkanske avleiringer, andre er svært utklemte bergarter eller har hatt en mer sammensatt og ofte ukjent opprinnelse.
Logging av cachen.
For å kunne logge cachen må du ha vært innom koordinatene, og svart på spørsmålene som er knyttet til earthcachen.
Når svarene er samlet inn, sendes dem til CO for verifisering.
Du kan logge cachen straks du har sendt svarene på email. CO vil kontakte deg om det er spørsmål til svarene.
Logger uten svar mottatt på email eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten varsel eller videre oppfølging.
Vennligst ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.
Oppgaver:
1. Svar på spørsmålene under ved å besøke Koordinatene.
A. Basert på figuren over og beskrivelsen av Plagioklas (mix av Albitt og Anortoitt) og Alkalifeltspat (mix av Kalifeltspat dvs Orthoclase og Albitt). Hvor i figuren (høyre, venstre eller i midten langs x-aksen) vil du plassere den granittiske gneisen du observerer ved GZ. Begrunn svaret.
B. Hva er tykkelsen til de to store horisontale feltspatåren du finner ved GZ?
C. Ta en god titt på feltspat krystallene ved gz. Hva størrelse har krystallene i mm? Som forklart i teksten over, hva sier det deg om hvor dypt ned den er dannet? Med andre ord: sammenhengen mellom dypet og den tiden bergarten bruker på å kjøle seg ned etter at den er smeltet og krystallstørrelsen?
2. Ta et bilde av deg, dere eller av din GPS og legg ved I loggen. Uten å avsløre noen av svarene!
(Det er frivillig å legge bilde til I loggen)
