Cachen er plassert i nærheten av to tyske bunker fra 2.verdenskrig med navn WN Helleland HWB.
Navnet på bunkeren forteller noe om hvor den er plassert, hvilken sammenheng og type bunker det er. Jeg har her forsøkt å forklare hvorfor nettopp disse bunkeren heter det de gjør:
WN - "Widerstandsnest", den minste gruppen av forsvarsposisjon hvor det er utplassert et Züg (tropp) med lette våpen. Ofte har en WN derfor ikke mulighet til å bekjempe stridsvogner, men er strategisk plassert for å bekjempe fiendtlige soldater. Fungerte ofte som kontrollposter eller til beskyttelse av leir/lagre.
Helleland - stedsnavnet hvor den er plassert.
HWB – "Heinrich Wellblech Bunker", veldig løst oversatt betyr dette at bunkeren innvendig er kledd med buede bølgeblikk plater av samme type som vi gjerne ser i gamle underganger.
Bunkerne er utstyrt med 48P8 panserplater hvor selve bunkersene er bygget i en slik vinkle at de kan gi flankeringsild i motsatt retning av hverandre. Rett bak bunkersene ligger det begravet en stor mannskapsbuker, sannsynligvis av typen R622, personellbunker for 20 mann. Bunkeren er nedgravd og bare såvidt synlig. Østover mot Træeberget ligger flere tunnelanlegg og løpegraver knytter disse til skytestillinger med utsikt over Hellestøstranda.
WN Helleland var en del av Festung Stavanger som ble bygget under tyskernes okkupasjon av Norge, og utgjorde den vestlige hjørnesteinen i forsvaret, hvor sjøfronten møtte landfronten. Nord-Jæren var under krigen å betrakte som en eneste stor festning med kystbatterier, minefelt og bunkere, og det var dette område som var av særs strategisk viktighet som fikk navnet Festung Stavanger. Festung Stavanger var en del av Festung Norwegen som var den norske biten av Atlanterhavsvollen (Atlantikwall) som ble beordret bygget av Adolf Hitler 23.mars 1942. Festung Stavanger ble påbegynt i 1943 og var den første av i alt 13 steder i Norge oppnevnt av Nikolaus von Falkenhorst med den offisielle tittelen Festung. Falkenhorst planla og gjennomførte den tyske invasjonen i Danmark og Norge i 1940 og var videre øverstkommanderende for de tyske styrkene i Norge fram til 1944.
Atlanterhavsvollen var 2685 km lang og bestod av flere hundre kystfort som var plassert langs kysten fra grensen til Spania/Frankrike, videre via Belgia, Nederland, Danmark og opp gjennom hele Norskekysten.
Det er estimert at det er benyttet 1.2 millioner tonn stål og 17 millioner kubikkmeter betong for å bygge Atlanterhavsvollen.
For mer informasjon om Festung Stavanger anbefaler jeg å få tak i den etter hvert sjelden boken "Festung Stavanger" som er skrevet av blant annet Erik Ettrup i 2005. Boken har samlet ekstremt mye informasjon om forsvarsverket Festung Stavanger og om hva som er igjen å se i dag. Selv om deler av informasjonen er noe udatert er det fortsatt mye verdifull informasjon i boken.
Av nettsider anbefales Kystfort.com som er Norges største forum som dekker den tyske okkupasjonen i Norge med fokus på kystbatterier, bunkere, soldatene og andre tyske installasjoner og historier.
Det er ikke nødvendig å klatre over gjerdet for å finne cachen.
BYOP / Ta med egen blyant