Stolt driverpar, Ellinor og Nils Jahnsen, Solvika 1934.
Ellinor og Nils Jahnsen fikk ideen om å starte kafe ved Heivannet tidlig på 1930-tallet. Grunnen var nok at de hadde lagt merke til at det var mange som brukte en grasslette ved Heivannet som rasteplass etter en tur i skogen. Grunneieren Nils Thorsholt solgte byggetomta og kafedriften startet med salg av brus og småkaker allerede i byggeperioden. Far til Ellinor, Jacob Kløverød, som var byggmester, sørget for framdriften.
Første byggetrinn ble åpnet 1. februar 1934 og kafeen fikk navnet Solvika.
Bensinpumpe er også på plass.
Noen av gjestene kom i bil, men det var like vanlig å bruke hest og kjerre. Bilistene kunne få kjøpt bensin fra en håndpumpe som var koblet til et 200 liters fat. Tråsykkel var også mye brukt. Det var helt vanlig at folk kom med telt og utstyr på sykkel. Bussen fra Skien gikk i starten bare til Heivannsbrua ved grensen mellom Gjerpen og Siljan, men senere ble bussruta overtatt av Siljan Bil.
Vinterturister fra Skiensområdet, 1930-tallet.
I begynnelsen var det ikke oppmerka skiløyper, men etter hvert kom turistforeningen inn med rydding og merking av løyper. Det var ikke uvanlig at det kom 12-14 busser fulle av folk som ville på ski i helgene og mange gikk på ski tilbake til Skien.
Etter hvert som antall privatbiler økte, ble det et stort behov for parkeringsplasser, særlig om vinteren. På en søndag kunne det være biler parkert tett i tett langs veien fra Oddbakken ved Kikuthytta og til Stomperudbua i enden av Holtesletta. Det kunne være ganske vanskelig for bussene å komme fra. Det ble også laget til parkering på isen ved Heivannet enkelte år og det gikk heldigvis bra. Det ble slutt på dette da brøytebilen gikk gjennom isen et år. Etter hvert ble det laget nye parkeringsplasser, så parkering langs veien ble det slutt på.
Heivannet ble brukt til parkering inntil brøytebilen gikk gjennom isen. (Det gikk heldigvis bra med sjåføren).
På grunn av privatbilene ble det nødvendig for folk å komme tilbake til utgangspunktet for skituren. Det ble derfor behov for rundløyper. En som tidlig ble klar over dette, var Henry Thorsen. Han var en svært ivrig skiløper, først ute så snart det var litt snø. Han ryddet og merket sin egen rundløype som han ønsket å kalle Solvika-løypa, men her var Nils Jahnsen tydelig på at navnet burde være Thorsen-løypa og slik ble det.
Danseplatting trekker folk. Her spilte blant annet Åge Samuelsen med sitt orkester, Excelsior Band.
Før krigen var det ofte dans på turisthyttene og slik var det også på Solvika. Det ble ganske snart behov for utvidelse og Jacob Kløverød hadde tegningene for andre byggetrinn klare i 1935. Bjelkelaget til den nye peisestua var ferdig før St. Hans-aften og det ble lagt ut gulvbord, slik at en fikk et sted å danse. Excelsior Band spilte med Åge Samuelsen som gitarist og vokalist. Gulvplankene ble flyttet til en permanent danseplatting hvor det ble arrangert dans fram til krigen.
Det ble nødvendig å kjøpe nye gulvbord til peisestua, men alle som ville bruke danseplattingen måtte betale 1 krone og det hjalp på byggekostnadene. Byggetrinn 2 var feridg i 1936 og det ble ansatt fire faste serveringsdamer.
Under krigen ble det forbudt med dans og danseplattingen ble tatt ned. Materialene ble brukt til å bygge en badebrygge med skifterom. Det var mange badegjester i helgene om sommeren og det ble solgt mye is fra Mathisens iskremfabrikk i Duestien. Det var ikke strøm på Solvika de første 15 årene, så spannet med iskrem sto i en balje med isblokker rundt seg. Prisen var 10 øre for et kremmerhus med is.
Ellinor satset på hjemmelaget mat og karbonadene hennes ble en favoritt hos mange. I prislista fra 1935 kostet en varm karbonade 50 øre, men sett i forhold til lønningene på den tida, var ikke dette spesielt billig. Daglønna for snekkeren som jobbet med utvidelsen i 1936 var 6 kroner.
Filminnspilling på Solvika i 1957. Filmen “Selv om de er små”. Fra venstre: Lars Nordrum, Henki Kolstad og Grethe Kausland.
På slutten av 50-tallet begynte NRK med prøvesendinger på fjernsyn. Kikuthytta var tidlig ute og skaffet tv-apparat og det resulterte i at mange kom for å se. Det var ikke uvanlig at folk satt og så på prøvebilder i lange perioder før sendingen startet. Det ble kjøpt inn tv-apparat på Solvika også og folk kom i mengdevis for å se. Tilstrømningen var så stor enkelte ganger at det ble nødvendig å løse dørene og da var enkelte så ivrige at de klatret inn gjennom et vindu for å få et glimt av tv-sendingen.
Solvika moderniseres for tilreisende og slemdølinger. Ellinor og Nils Jahnsen.
Solvika kafe ble utvidet i 1970 med ca 70 kvadratmeter. Kjøkkenet ble modernisert og det ble bygget toaletter ved inngangen.
Etter 47 års kafedrift valgte Ellinor og Nils Jahnsen å slutte i 1981.
Kilde: Thor Helge Jahnsen. Bildene er tatt fra boka Fra Skrim til Farris. Der veier møtes, Siljan 2014 – Slemdal 1814.
Geocachen inneholder kun loggbok. Ta med egen blyant. Et lite hjelpemiddel trengs også.
Stor mugglerfare!