Dette er en rest av det som en gang var Norges første riksvei, anlagt på Christian IV' tid.
For å skipe ut sølvet fra Kongsberg ble landets første kjørevei anlagt fra Kongsberg til Haugsund i årene 1624 til 1630.
Navnet Hokksund kommer av Haugsund som er avledet av gårdsnavnet Haug som lå på en morenehaug, og sund i betydningen fergested. Sundet var strategisk plassert omtrent midtveis mellom havna i Drammen og Kongsberg. Der kunne det lastes over på små båter og prammer og fraktes ned den farbare Drammenselva til havna.
På østsiden av sundet vokste det fram en landsby etter mellomeuropeiskmønster med håndverksbedrifter, salsgboder, spise- og skjenkesteder. Husene lå tett ut mot gata, og på baksiden var det en smal parsell med plass for uthus, noen dyr og dyrkingsareal. Deler av bebyggelsen står der fortsatt i dag og kalles nå for GamleHokksund blant lokalbefolkningen.
Den første industribedriften på stedet var Nøstetangen Glassverk, landets første glassverk, som var i drift i årene fra 1741 og ca. 25 år framover. Bedriften skapte virksomhet og liv også på vestsiden av elva. Mangel på trekull i området rundt Hokksund, medførte at produksjonen ble flyttet fra Hokksund til Hurdal i 1777.
Kilde:
”Trekk ved historien i bykommunene i Østfold og Buskerud” av Yngve Carlsson og Knut Onsager
Norsk institutt for by- og regionforsking.