JULETREPYNT
Juletreet har blitt pyntet i de mange hjem i Norge på lille julaften, tradisjonelt sett. Tradisjonen med juletre i stua startet i Norge rundt 1820. Pynten vi brukte på denne tiden var for det meste hjemmelaget. Juletrelysene var en ekslusiv luksusartikkel, og ble tent på julaften. Ikke før, og ikke etter; for det var på julaften de skulle lyse. Lysene symboliserer Jesus som verdens lys. Man mente før i tiden at man kunne spå fremtiden med julelysene, og folk satt derfor oppe hele natta for å se på julelyset. Om lyset døde ut, var dette et veldig dårlig tegn. Om veken vendte seg mot døra, varslet det at fremmede folk var på vei. Om veken krøllet seg nedover, var det et tegn på at det fantes feige folk i huset.
Julekulene ble etter hvert importert fra Tyskland, og disse symboliserte jordkloden. Kulene var laget av glass og var tynne og skjøre. Dette skulle minne folk på at jorden var skjør, og at vi måtte ta godt vare på den.
Den første julepynten var laget av strå og papir, men noen brukte også kjeks og småkaker. Papirpynt var veldig utbredt, helt frem til 1900-tallet. Den såkalte jakobsstigen var vanlig. Dette var en stige klippet i en lang strimmel med glanspapir, gjerne med flere engler på. Den skulle symbolisere menneskets vei til himmelen. Papirlenker symboliserte vennskapsbånd; alle på jorda hører sammen. I følge tradisjonen var det mor i huset som hadde oppgaven med å lage julepynten. Dette gjorde de på kveldene før jul, og barna var som regel ikke med på dette. De fikk ikke se juletreet før på julaften. Det fantes faktisk en sak man kalte en "nøkkelhul-skjuler", som ble hengt foran nøkkelhullene slik at ikke ungene skulle smugkikke på treet.
Pynten har forandret seg over årenes løp, selv om mye av det tradisjonelle fortsatt blir brukt. Før juleglitteret ble oppfunnet, for eksempel, pyntet man med en type hengelav som het huldrestry. Dette skulle minne oss om Guds åpenbaring. I dag har de fleste sine egne tradisjoner, en blanding av nytt og gammelt. På 30-tallet var det veldig populært med perlepynt fra Tsjekkia, og på 40-tallet fikk man kjøpt julepynt av pappmasjé. Dette var en måte å lage billig pynt på. Etter andre verdenskrig var det veldig populært å pynte treet med det norske flagget, fordi mange hadde et behov for å vise at Norge var blitt selvstendig.
Stjerner, som gjerne blir festet i toppen av juletreet, symboliserer stjernen som lyste over stallen i Betlehem for over 2000 år siden, der Jesusbarnet ble født. Glitteret vi bruker symboliserer strålene fra stjerna.
Kristendommens symbolikk på annen pynt som ikke er nevnt tidligere i denne teksten: Engler forteller at frelseren er født, fugler står for den Hellige Ånd, epler minner om syndefallet, hjerter symboliserer kjærlighet, klokker henviser til kirkeklokker og kristtorn symboliserer kronen Jesus bar under korsfestelsen.
En liten fun(?)-fact til slutt: I Norge importerte vi julelys og pynt for nesten 200 millioner(!) kroner i september og oktober 2016. I følge Statistisk sentralbyrå er dette en tredobling i løpet av ti år...
Gratulerer til libtom og TrineLars med FTF!