Grevlinger en rovdyrart i mårfamilien
Kroppslengden er 60–90 cm, halelengden 15–20 cm og vekt 10–12 kg. Hannene blir størst. Dyret er gråaktig på oversiden, og føtter og underside er svarte. Hodet er mest hvitt, med en bred, svart stripe langs hver side fra snute til nakke.
Grevlingen lever fortrinnsvis av meitemark og insektlarver, men tar også smågnagere, egg og unger av fugler som ruger på bakken, og av og til større dyr. Dessuten eter den en del røtter, bær og frukt.
I oktober–november går den i vinterdvale. Hann, hunn og undertiden årsunger finnes ofte i dyp søvn i samme hule. Etter teleløsningen om våren begynner de streiftogene sine om natten. I mars/april føder grevlingen 2–5 unger. Hulen graver grevlingen gjerne i en solvarm skrent, og den har oftest flere ganger og åpninger, som fører ned til ett, sjelden to, beboelsesrom, fôret med løv og mose.
Grevlingen lever i Norge i lavlandet på Østlandet, Sørlandet og Trøndelag. Den er noe mer sjelden nordover i landet.
Jakt på grevling er tillatt i hele landet fra 21. august til 31. januar.
Kilde: https://snl.no/grevling