Skog
En skog eller en skau er et større område dekt med mer eller mindre storvokste trær. Ofte definerer vi et område som skog når det er så mange trær der at de virker inn på lokalklimaet, det vil si at det er mindre vind og annen temperatur mellom trærne enn om det ikke hadde vært trær der. Når høyden på trærne er over 5 meter og avstanden mellom dem mindre enn 30 meter får vi en slik påvirkning av klimaet. Mindre tredekte områder i et ellers åpent landskap kalles lund eller holt.
Skogen i Norge
Natur og geografi setter rammene for det norske skogbruket. Variasjonene i klima og vekstforhold fra nord til sør i landet er store. Norge strekker seg over flere klimasoner, fra arktisk sone lengst i nord til temperert sone i sør. Skogbildet skifter karakter fra landsdel til landsdel, ettersom ulike planteslag i årtusener har funnet sin plass i geografien.
I dalførene og flatbygdene på Østlandet dominerer granskogen, med løvtrær på egnet bonitet og edelløvtrær lengst i sør, på begge sider av Oslofjorden. Bjørk er det dominerende treslag nord for Saltfjellet. I Nord-Norge er skogbildet stedvis isprengt iøynefallende innslag av furu, som typisk forekommer i Sør-Varanger med Pasvik som kjerneområde. Sør for Saltfjellet overtar norsk gran, med innslag av importerte bartrær, spesielt på Vestlandet – med den opprinnelig nordamerikanske sitkagran som den viktigste.
Det samlede areal med produktiv skog utgjør 74 528 km2 eller ca. 20 % av landets areal. Av Norges produktive skogareal eier privatpersoner 77 %, selskaper og sameier 7,5 %, staten 7 %, kommuner 3 % og allmenninger 5,5 %. Statskog er den største enkeltskogeieren i landet. Norge har en større andel privat skog enn noe annet land i Europa.
Skogbrukshistorie i Norge
Skogen har nesten alltid vært en ressurs for mennesket. Først og fremst har den vært kilde til mat, og ved for varme og matlaging. På boplassene ble trevirke brukt til å sette opp telt og etter hvert enkle hytter. I overgangen fra eldre til yngre steinalder ble menneskene mer bofaste og det finnes spor etter jordbruk og de første bøndene. I Norge skjedde dette for ca. 6000 år siden. To tusen år senere begynte de å bygge langhus, og bruken av tre i bygninger økte.
I århundrene etter ble skogen en viktig del av kulturen og næringen. Hovedsakelig ble den da brukt til matauk, ved og materialer til hus og gjerder. På 15-1600-tallet ble det en endring i bruken av skogen. De store bergverkene i Norge trengte mye ved for å bryte malm og smelte den om til metaller. Dette gikk hardt utover skogen, særlig rundt de store bergverkene som Røros Kobberverk og Sølvverket på Kongsberg. Omtrent samtidig kom oppgangssaga. Med den ble det lettere å sage plank, og den store plankehandelen fra byene begynte. Skogene ble hogd, skåret og solgt som plank til England og Nederland. Etter hvert økte etterspørselen etter tømmer, og hele landet ble tatt i bruk der elvene ble brukt til tømmerfløting for å få tømmeret fram til kjøper. Det vokste fram en ny overklasse i Norge; «plankeadelen». Skogene ble tømt for de store trærne, mens resten sto igjen, noe som førte til glisne skoger med liten kubikkmasse og lav produksjon. Dette var i 1916 og var starten på Landsskogtakseringen, der Norge som det første land i verden, gjennomførte en registrering av de norske skogressursene. Norge fikk sin første skoglov i 1932.
I dag er skogen gjenreist. Den stående kubikkmasse har økt hvert år og er mer enn fordoblet fra 300 millioner m3 i 1925 til 750 millioner m3 i dag. I dag brukes trevirket fremdeles som byggematerialer og ved. I tillegg til brukes ulike komponenter i trevirket til betongkonstruksjoner, dyrefor, klær (viskose, rayon), mat (vanillin) og medisiner.
Kilder: Wikipedia og Store Norske Leksikon