Det er viktig å ta vare på disse historiene slik at også våre etterkommere kan få ta del i dem.
Historien som følger er gjengitt nøyaktig slik den ble gjenfortalt av selveste Overlensmann Buford T. Justice himself.
Han hadde sitt embete her innpå skogen på slutten av 1700-tallet inntil han gikk av med AFP og flyttet til Spania.
«Som overlensmann var jeg vitne til mange grusomme hendelser og skjebner på Finnskogen. F.eks det forfryktelige twistranet som du kan lese om i GC7EFQB. Men ikke alt var grusomt. Noen av sakene jeg tok hånd om var av mer vanlig karakter, selv om det nok var triste saker for de som var involvert. Saker jeg måtte håndtere kun fordi de var på feil side av loven. Som f.eks. Finnskognissens hjemmebakst, eller TjuvjegerOlet som jeg skal fortelle om her.
TjuvjegerOlet het egentlig KlakapløgsleOlet. Navnet hadde han fått fordi han var så flink til å få svedjerugen (kornslag fra Finland) til å vokse i frossen jord. Klakapløgsle er finsk, og betyr frossent jorde.
Dermed hadde KlakapløgsleOlet en bugnende avling året rundt, til glede for sin store familie og nærmeste naboer. Alle spiste de rug så det tøt ut av ørene på dem hver dag. Bakdelen med dette var selvsagt at de hadde forferdelig dårlig hørsel, men det fikk nå være så sin sak.
Litt lengre unna, ved Bråtatjinnsbigda var det dårligere stelt. Jorda var skrinn, så avlingene ble dårlige. De fikk alltid igjen mindre rug om høsten enn det de hadde sådd om våren. De forsøkte etter beste evne å livnære seg på fiske i Bråtatjinnet, men her var fisken bare skinn og bein, så de ble ikke særlig feite av den heller.
En dag hadde en av Bråtatjinnsbygdingene, BråtatjinnsherrSimpsons fått nok. Både han og BråtatjinnsfruSimpsons var møkklei av å spise fiskeskinn og fiskebein. Han ville oppsøke KrøsaVesla89 for å få en slutt på elendigheten. KrøsaVesla89 var ei gammel krokrygget trollkjerring som bodde i den vesle bua si rett borti høgget her.
BråtatjinnsherrSimpsons ville få KrøsaVesla89 til lese noen trylleformler som kunne gjøre Bråtatjinnsabborren stor og feit.
Trollkjerringa var snill av natur, så hun ville gjerne hjelpe Bråtatjinnsbygdingene med dette. Hun satte i gang med å lese opp de finske trylleordene hun hadde bestilt på ebay. Men mens hun holdt på med dette kom en av de mange kattene hennes forbi, med halen høyt i sky. Og tror dere ikke at det kom et kattehår flygende rett opp i det digre trollkjerringsneseboret slik at KrøsaVesla89 måtte nyse. Hun nøs og nøs. Dette fikk fatale konsekvenser som så mye annet her inne på skogen. Istedenfor å gjøre abborren stor og feit, hadde hun nå genmanipulert fisken til å begynne å spise rug istedenfor mark, fluer og slikt som fisk vanligvis spiser.
Dette kom til å endre på mye... Fisken i Bråtatjinnet var nå ute etter rug å spise. Det fant de jo ikke i Bråtatjinnsbigda hvor jorda var så skrinn. Dermed begynte de å spise av rugen til KlakapløgsleOlet, for der i gården var det enorme mengder rug. Fisken ble feitere og feitere for hver dag som gikk. Dette gagnet jo folket i Bråtatjinnsbigda som nå kunne ete seg mette på feit og fin Bråtatjinnsabbor. Verre var det for KlakapløgsleOlet og hans nærmeste, de fikk mindre og mindre mat ettersom fisken spiste opp rugen deres. Etterhvert begynte de å sulte siden de ikke hadde mer mat. Eneste fordelen var at de fikk tilbake hørselen.
Dette medførte at KlakapløgsleOlet måtte tenke nytt. Etter å ha vrengt hjernen sin oppned noen minutter, hadde han planen klar. Han var en flink smed, så han ville smi seg et gevær og begynne med jakt. Det gikk ikke mange minutter før han hadde smidd seg et mesterverk av ei børse, med lasersikte og alt. Her skulle det jaktes...
Skogen her var full av vilt på den tiden. Det satt både elg og gris bak enhver busk, så det bød ikke på store problemer for KlakapløgsleOlet som nå hadde vært på folkeregisteret og byttet navn til TjuvjegerOlet. Han kom hjem fra jakt hver dag med både ribbe og medisterpølser. Nå hadde alle det godt i stuene sine. De fikk atter dårlig hørsel siden de spiste sprø svor til det tøt ut av ørene på dem.
Så ble det problemer igjen. Brukspatron EgoMattis som eide både skogen og jaktretten til elg og gris fikk nyss om hva TjuvjegerOlet holdt på med. Brukspatronen var en spradebasse som neimen ikke ville dele med noen. Han ville sprade rundt i de nye, dyre neverstøvlene sine og skyte all elg og gris på egenhånd.
Dermed fikk jeg besøk av EgoMattis på kontoret mitt. Jeg satt med bena på bordet og spiste sjokoladekake da han kom busende inn døra uten å banke på. Så snart jeg hadde spist opp og rapet litt tok jeg imot anmeldelsen.
En lang jakt på tyvjegeren startet. Jeg hadde banditten under oppsyn i flere år. Mange ganger kom jeg over ham ute i skogen uten at jeg klarte å finne fellende bevis. Brukspatronen måtte nok bare finne seg i at det minket på både elg og gris i skogen hans uten at noen kunne gjøre noe med det.
En dag var jeg ute i et annet oppdrag. Det gjaldt forøvrig noe hjemmebakst som Finnskognissen hadde kokt ihop. På veien måtte jeg krysse Emtbekken på ei lita trebru. Jeg stoppet litt på brua for å finne fram et lite stykke sjokoladekake fra skreppa mi. Mens jeg sto der og gumlet kake og klødde meg bak, hørte jeg en svak dur. Det hørtes ut som snorking. Lyden kom fra undersiden av brua, dette måtte jeg se nærmere på.
Stille som ei mus på ostejakt snek jeg meg innunder brua. Og jammen, der lå TjuvjegerOlet og snorket som besatt med børsa i fanget. Ved siden av ham lå en nyslaktet skogsråne. Snakk om flaks. Kjeltringen hadde vært på jakt hele natta. Oppunder brua hadde han skrudd fast et feste til børsa for å gjemme den der når den ikke var i bruk. Han var så utslitt etter å ha løpt etter griser hele natta, at når han skulle henge børsa i festet, sovnet han rett og slett.
Her var det nok av fellende bevis, så nå var det bare å vekke ham og foreta den etterlengtede arrestasjonen.
Etter å ha satt på ham håndjern og lest opp de få rettighetene hans for ham, bar det rett i kasjotten. Der holdt jeg ham fanget i mange timer før jeg slapp ham ut.
TjuvjegerOlet tok nok ingen lærdom av fangenskapet, for i tiden som fulgte, minket det fortsatt på vilt i skogen til EgoMattis. Flere mente også å kunne se spor av sprø svor i ørene på tjuvjegeren og hans nærmeste. Men uten flere bevis, var det lite som vi som utøvende myndighet kunne foreta oss.»
Cachen er et petrør festet i det legendariske børsefestet til TjuvjegerOlet. Du finner det ved å ta en kikk under brua.