Voie ble skilt ut som egen sognemenighet fra Vågsbygd 1. januar 1978. Men som en forløper for dette var Voie blitt eget kirkebokføringsdistrikt fra 1. januar 1973. Tanken om en egen menighet og kirke i Ytre Vågsbygd var da allerede 2-3 år gammel.
Kirkeforeningen ble stiftet 18. februar 1972 og en av kirkeforeningens første oppgaver var å finne en passende tomt.
Voie kirke var opprinnelig tiltenkt plass ved Buvannet, men i og med at utbyggingen av Voiebyen stoppet opp i begynnelsen av 1970-årene, ble denne tomta perifer i forhold til bebyggelsen. Det ble derfor i begynnelsen av 1976 foreslått kirketomt i krysset ved Krooddveien og Skonnertveien. Men dette møtte motstand fra jordbruksinteresser.
I denne fasen da reguleringsmyndighetene ikke kunne legge fram brukbare tomter, kom ideen fra kommunalt hold om kombinert kirke og tilfluktsrom. I perioden 1976 - 1978 ble ”Fjellkirkeprosjektet” utredet med tanke på plassering av kirka i Sandvigsheia.
Men på menighetsmøtet i juni 1978 ble planene utsatt da nye tomtealternativer plutselig dukket opp.
På menighetsmøtet i april 1979 ble den nye tomta ved Blandetjønna nesten enstemmig tilrådd og ”Fjellkirkeprosjektet” ble lagt til side.
I juni 1980 vedtok et enstemmig bystyre at Voie kirke skulle ligge ved Blandetjønna.
På bakgrunn av kommunens svake økonomi påtok Voie menighet seg ansvaret for finansiering og bygging av første byggetrinnet av sognekirka.
Kommunen forpliktet seg til senere å fullføre bygget slik at menigheten skulle få ei fullverdig sognekirke.
I januar 1982 kunne byggekomitéen og Styret for Voie kirke legge fram anbudene på menighetsmøte for endelig godkjenning.
Arkitekt var Arild Lauvland.
Utpå ettervinteren startet arbeidet opp for fullt og den 8. mai 1982 kunne biskop Erling Utnem legge ned grunnsteinen.
Etter en intens tid med dugnad sto første byggetrinn ferdig og ble vigslet 12. desember 1982.
Fullføringen av kirkeprosjektet ble en utholdenshetsetappe og kamp om sparsomme kommunale midler.
Men på høsten 1985 ble det oppnevnt en plan- og byggekomité og to år senere godkjente formannskapet ei sognekirke med 600 sitteplasser og en økonomisk ramme på 7,9 millioner kroner.
Noen måneder senere - i mars 1988 - godkjente menighetsmøtet forprosjektet som imidlertid ble strøket i finansrådmannens forslag til langtidsbudsjett i november samme året.
Menigheten mobiliserte og aksjonerte overfor politikerne, og bystyret førte tilslutt opp 7,5 millioner kroner til Voie kirke med stemmetallene 40 mot 37.
I slutten av mars 1989 godtok bystyret anbudet og bevilget pengene.
Byggearbeidene startet umiddelbart og den 10. juni 1990 ble Voie kirke vigslet av biskop Halvor Bergan.
De første årene hadde kirka et frittstående klokketårn og kirkeklokka var lånt fra Kystverket.
Det var en klokke som hadde hengt i en bøye i sjøen for å varsle sjøfarende om farlige skjær. Ved ringing måtte kirketjeneren ved muskelkraft få sving på klokka.
Ved fullførelsen av andre byggetrinn, så fikk kirka eget klokketårn med to klokker som betjenes med elektrisk motor.
Disse var støpt ved Nauens Klokkestøperi i Vestfold.
Kirka ligger vakkert til på et høydedrag mellom de to Blandetjønnene.
Tomta er omkranset av friareal på alle sider.
Det var et ønske både å markere kirkebygget i naturen og underordne seg landskapet. Kirka er plassert mellom to koller på tomta, og de skrå takflatene følger opp terrengfallet og samler seg i korparti med klokketårn.
Første byggetrinn med kontorfløyen er til høyre. Når kirkegården var ferdig, ble den venstre delen påbygd med kontorer og bårerom. (Agderkultur.no)
Cachen er plassert ut med tillatelse fra kirken.