Mange med meg er fascinert av månen, den lysende kulen på himmelen som stadig er i endring men som likevel er ganske så trofast tilstede for undrende blikk. Den har vært inspirasjonskilde for kunst og kultur, er med på å bestemme påsken som religiøs høytid, er gjenstand for utallige tekster og ikke minst myter. Månen har vært forbundet med både varulver, månesyke/galskap (herav lunatic), hekseri og barnefødsler som det sies å være en opphopning av i dagene rundt fullmåne.. Månen er det eneste himmellegemet utenom jorden som mennesker har satt sin fot på. Sovjetunionen var de første til å nå månen med et ubemannet romfartøy i 1959. NASA er de eneste til dags dato med bemannede ferder til månen, det begynte med Apollo 8 i 1968. Det antas at månen ble dannet for ca. 4,5 milliarder år siden og i henhold til Traktaten for det ytre rom forblir månen fri for alle nasjoner å utforske for fredelige formål, så det er spennende å følge utviklinga også i tiden fremover.
Månen er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet. Sett i forhold til størrelsen på primærlegemet, er månen den største naturlige satellitten tilhørende en planet i solsystemet. Den er i en bundet rotasjon med jorden – det vil si at den alltid har den samme siden vendt mot jorden, markert av et mørkt vulkansk hav som fyller området mellom de lyse antikke høylandene og de fremtredende nedslagskratrene.
Månens nåværende baneavstand – som er ca. tretti ganger diameteren til jorden – gjør at den på himmelen ser ut til å ha nesten samme størrelse som solen. Tidevannet er knyttet til månens og solens tyngdekraft. Ved hver fullmåne og nymåne inntreffer springflo og springfjære.
Månens bane rundt Jorda er en noe avlang. Det gjør at Månens avstand og dermed også dens tilsynelatende størrelse varierer. Begrepet «supermåne» brukes om de tilfeller der Månen viser full fase samtidig som den befinner seg i banepunktet nærmest Jorda. Da framstår måneskiven litt større enn ellers. Supermåne er ikke et astronomisk begrep og fenomenet er heller ikke sjeldent, selv om enkelte medier ofte framstiller det slik. Månen vil være «super» to ganger i 2018, og en av dem er 31. januar. Måneformørkelser oppstår når Sola, Jorda og Månen er på linje i verdensrommet, og Månen ligger helt eller delvis i jordens skygge. Når hele Månen befinner seg i helskyggen (også kalt umbraen), får vi en total måneformørkelse. Forrige gang vi kunne oppleve en total måneformørkelse i Norge var i september 2015.
“It happens once in a blue moon” er et uttrykk som beskriver noe som skjer veldig skjelden, men jeg har ikke visst bakgrunnen for dette før jeg ble nysgjerrig på fenomenet. Det viser seg at ”Blue Moon” eller ”Blå måne” ikke bare er en sang, det er et uttrykk som beskriver at det i løpet av en kalendermåned inntreffer to fullmåner. Fullmåne er betegnelsen på den fasen i månens kretsløp hvor den befinner seg på motsatt side av jorden i forhold til solen. Siden som vender mot jorden sees da fra jordens overflate som en rund skive som er fullstendig opplyst av solen.
En månesyklus tar omtrent 29 ½ døgn og det medfører igjen at omtrent hvert tredje år er det 13 fullmåner.
Den gregorianske kalenderen som vi følger, er inndelt i 12 måneder i løpet av et år, dette med utspring fra månens syklus rundt jorda. Når vi i januar 2018 ”rekker” to fullmåner blir det derfor ikke fullmåne i februar, men også mars måned har fullmåne to ganger, og det er den fjerde fullmånen på tre måneder som er den ”ekte” Blue Moon. Jeg sjekket opp uttrykket i ordbok, og fant følgende om uttrykket.” Definition; “Once in a blue moon”: very rarely”.
I Norge er Månen formørket ved oppgang 31.januar.2018. I Tromsø inntreffer maksimal formørkelse kl 14:28. Måneformørkelser observeres enkelt med det blotte øye, men det går også an å bruke en vanlig kikkert. 31.mars er datoen for den ”ekte” Blue moon 2018.
Kilder: Wikipedia, Store Norske Leksikon, UiO,
Geocachen er en standard Lock 'n lock boks som ved utlegg inneholdt logg, blyant og noen byttesaker.
Happy geocaching!