Det var en gang da co og hans lille famile skulle ut på cachetur. Dette var en tur han lenge hadde planlagt, så turen var allerede spikret i cachetur.no for å si det slik. Denne gangen falt valget å reise nordover. Han ville besøke familien sin i nord-norge og alle barna gledet seg hemningsløst over at de endelig skulle få se Mimmi (farmor) igjen. Valget ble tatt for å kjøre natta, for da var sjansene for steinsprut lavere. Så ivei bar det... Mil etter mil ble unnagjort. Ett og annet område med vegarbeid ble passert. Noe som gjerne betød at veien fikk begrenset breddegrense. Men co kjører da ikke lastebil, så det ble ingen problemer med å komme seg fram. Størst problem fikk de egentlig med kraftig sidevind da de skulle passere polarsirkelen. Etter 16 timer og ca 1000 km nådde de endelig sitt mål. Dagene med ferie kom å gikk. Unga ble utålmodig og ville ut på flere turer. Så det ble bestemt at man måtte ta en harrytur før man returnerte hjem til østlandet igjen. Så da ble det til at ferden gikk en liten tur mot øst. Veiene i nord er gjerne litt smalere, og det er mange farlige svinger, så jeg kjørte pent fram til grensa.. Like før vi svingte av veien så fikk vi sett innslaget av det som blir ny tunnel, men vi måtte ta til takke med gamleveien. Når den var passert, så endte veien fra å være smal og svingete, til å bli snorrette med grense på over hundre. På fjellet falt temperaturen drastisk. Noe som resulterte i glatt kjørebane, Da måtte selvsagt hastigheten ned igjen. Fortsatte noen mil til før vi møtte første trafikklyssignal. Endelig hadde vi nådd byen. Masse godis og annet snacks ble handlet inn før vi satte snuta hjemover igjen. Dagene gikk, og ferien nærmet seg slutten. Ferden gikk sørover igjen med mange fine cachefunn langs veien. Og etter nye 16 timer og 1000 km i bil, så var vi endelig hjemme igjen..
Dette ble sikkert en merkelig historie. Men jeg håper da den vil gi dere noen små utfordringer 
Du finner ingenting på oppgitte koordinater. Cachen inneholder kun logg.
