Den cachen som lå her tidligere er arkivert. Med tillatelse fra tidligere CO, har jeg kopiert tekst og bilde fra den forrige. Jeg synes historien om stedet må stå, derfor en ny cache her.
Vær obs på muglere på dagtid. Mellom kl. 06:00 og 18:00 på hverdager, kan man kjøre gjennom portene på industriområdet.
CO har sin arbeidsplass her, vis-a-vis Båthallen.
HISTORIEN, kort fortalt:
Verket lå ved utløpet av Solbergelva, der Isachsen nå har sitt anlegg. Det ble anlagt i 1867 av doktor T. Kamstrup. I begynnelsen ble leirmøllene drevet av okser. Dampkraft kom først i 70-årene. I 1883 ble verket solgt til A/S Solberg Spinderi, som i 1904 sørget for elektrisk drift av møllene.
I 1916 kjøpte murmester A. Andersen og arkitekt Bernhard Valstad verket. Andersen solgte sin halvpart til Bjarne Gustavsen i 1928. Produksjonen var da ca.1,5 millioner enheter (murstein, flat og krum takstein og mønepanner.) Den flate taksteinen ble produsert ved hjelp av en taksteinpresse som ble satt i drift i 1917.
Verket hadde stort leirfelt like ved og var i drift sammenhengende fra starten til slutten av 1960-årene. Inntil 40 mann arbeidet på verket når kapasiteten ble fullt utnyttet. I slike perioder var fire møller i drift, i 1950-årene var bare tre møller i drift og 25 – 30 mann sysselsatt i sommerhalvåret. Fra leirfeltet gikk det ett trallespor som forgreinet seg til de forskjellige møllene.
Tradisjonelt var det bare om sommeren produksjonen kunne foregå fordi en var avhengig av å kunne tørke steinen ute i tørkehusene, derfor var de fleste teglverksarbeiderne nødt til å prøve å finne seg annet arbeid om vinteren. Bare noen var opptatt med brenning av stein i ringovnen. Men i 50-årene ble det bygd kunstige tørker både på Solberg-verket og på Åserud og helårsdrift ble gjort mulig. Maskinforming av stein begynte også i denne perioden. Steinen var en spesiell type dekorstein som Solberg var eneprodusent av i Norge.
Det aller meste av Solbergs produksjon gikk til bygg i distriktet. Her kan nevnes bare noen av de mange boliger, fabrikkanlegg og offentlige bygninger som ble satt opp av stein fra Solberg: Blokkene ved Ligo (nå Kiwi), Sande Paper Mills, Mjøndalen Cellulose, Krogstad Cellulose, Hellefoss Fabrikker, Hokksund skole, Bragernes Menighetshus og Bragernes posthus (Øvre Strandgate.)
Ole Anton Valstad, sønn av Bernhard, var daglig leder og eier av verket fra 1948 til det ble nedlagt.Aaserud Teglverk, Solbergelva
Også dette verket var det doktor T. Kamstrup som sto bak. Det ble satt i drift våren 1896. I begynnelsen var årsproduksjonen ca. 3 millioner murstein pluss en del takstein. Begge typene ble håndlaget. Ved full drift var arbeidsstokken på ca. 50 mann i sommerhalvåret. Den første disponenten var Kamstrup selv, han døde i 1906. Etter han overtok Th. Thoresen som hadde stillingen til 1918. Deretter var det Jens Vig som var disponent, til begynnelsen av 1930-årene. Fra 1926 og åtte år framover var det stort sett driftsstopp ved verket, men i 1934 kom det i gang igjen. Da overtok et interessentskap fra Oslo med Christian Bugge som disponent. Bugge døde i midten av 60-årene. De siste årene verket var i drift ble det ledet av Olaf Habberstad, tidligere bestyrer av Hovind Teglverk. I 1970 var det slutt ved Aaserud.
I 1937 fikk verket en egen keramikkavdeling som gikk bra så lenge krigen varte og i de første etterkrigsårene. "Keramikken" hadde ca 25 ansatte. Den ble nedlagt i begynnelsen av 50-årene
Kilde: Eiker arkiv
BYOP og vær forsiktig når du replasserer beholderen, takk.