Kalkstein på Langøya EarthCache
Hidden : 5/23/2018
Difficulty:
2.5 out of 5
Terrain:
5 out of 5

Size: Size: other (other)

Join now to view geocache location details. It's free!

Watch

How Geocaching Works
Looking for a different adventure?

Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions in our disclaimer.

Geocache Description:


Vi vil med glede presentere geologi om kalkstein, og den vil gi deg litt mer læredom om denne bergarten.



En øy av kalkstein

Langøya hører til i en yngre del av Norges berggrunn. Disse bergartene hadde en gang en mye større utbredelse i Sør-Norge, men er blitt erodert vekk. På grunn av store forskyvninger i jordskorpen ble disse bergartene liggende nede i en slags grop – faktisk fra Stavern og opp til Mjøsa. Dette kalles Oslofeltet.

Kalksteinsbrudd

Den første kalksteinen ble tatt ut allerede på 1650-tallet, og flere kalkovner var i drift. Langøya kalkverk ble solgt til den danske kronen i 1737. Mer moderne drift startet i 1899 med uttak av kalkstein til bruk i produksjon av sement. Christiania Portland Cementfabrik (CPC), kjøpte i 1895 en parsell på øya. Selger var godseier G. Wankel på Kambo. CPC kjøpte resten av øya i 1899, med unntak av en mindre parsell som tilhørte Marinen. Denne parsellen ble kjøpt i 1937. Driften på Langøya kom i gang i 1899. Kalksteinen ble fraktet i lekter til Slemmestad. Det ble etterhvert bygget arbeiderbrakker og -boliger, spisesal, brygger, skinneganger osv. Den første tiden foregikk boringen med håndkraft, i 1913 gikk man over til pressluft. På denne tiden lå årsproduksjonen på ca. 180 000 tonn i året. I 1922 gikk man over til elektrisk drift. Fra 1925 ble selve knusingen av kalksteinen flyttet fra Slemmestad til Langøya. Den steinen som ikke var egnet til sementproduksjon ble fra 1931 knust i et eget verk og solgt som pukk. Opptil 24 familier med om lag 120 mennesker bodde på Langøya på det meste. I 1960 fraktet skolebåten 16 barn inn til skolen i Holmestrand. Etterhvert vokste bruddet, og i 1967 forlot de siste to familiene øya. Det ble anlagt jernbanespor på 20-tallet for frakt av stein mellom brudd og knuser, denne jernbanen var tidligere brukt som smalsporet bane mellom Holmestrand og Hvittingfoss. Jernbanen ble skiftet ut med trucker i 1951. Da var man kommet til -3 meter. Da Norcem la ned sementproduksjonen på Slemmestad i 1985 ble også driften på Langøyene stoppet. Bunnen av bruddet var da på -45 meter. Tilsammen var det tatt ut 47 millioner tonn kalkstein. Dagbruddet under havnivå tilsvarer nesten 10 millioner kubikkmeter. Norcem solgte Langøya til NOAH i 1993. Frantzefoss Bruk tok i en periode ut kalkstein til sin kalkproduksjon.
Bergarten på Langøya er i hovedsak kalkstein. Kalksteinen ble i tidligere tider brent og ble kalk brukt til murerarbeid. Dette var før sementen ble oppfunnet. Kalken er kjemisk bundet i mineralet kalkspat og er et hvitt, bløtt mineral. Mengden av kalkspat i Langøyas kalkstein ligger i gjennomsnitt på ca. 80 prosent, men varierer mellom 60 og 95 prosent. Kalken kom en gang fra kalkskallene til døde sjødyr som levde i havet der Langøya nå ligger!
Kalkstein, noen ganger også kjent under navnet krittstein, er en sedimentær bergart bestående av mineralene kalsitt og aragonitt, som er to forskjellige krystallstrukturer av kalsiumkarbonat (CaCO3). Mange kalksteinsforekomster består av skallfragmenter fra marine organismer som koraller og poredyr.

Silurtiden – da plantene erobret kontinentene

Bunnfelling av leire fra land i nærheten, sammen med kalkskallene fra et frodig dyreliv i havet, bygde opp det som er Langøyas fjellgrunn i dag. Dette skjedde for mer enn 400 millioner år siden i en tidsperiode som geologene kaller silurtiden. Silur er en meget kort periode i jordens oldtid. Den begynte for 443.7 ± 1.5 millioner år siden og varte til overgangen til devon for 416.0 ± 2.8 millioner år siden. Perioden startet med en større utryddelsesprosess hvor om lag 60 % av jordens liv ble utryddet.

På dette stadiet i jordens utvikling hadde planteartene allerede mange millioner av års utvikling bak seg. Likevel vokste plantelivet bare som lave kratt av grønne stengler, med matter av krypende planter innimellom. Mestepartene av landarealene var fortsatt ørkenaktige.
Dyrelivet var iferd med å utvikle former som kunne overleve på tørt land. Det var allikevel havet som var dyrenes hjem i silurtiden. Blant store rovdyr på toppen av næringsskjeden var både blekkspruter og skorpioner. Begge disse hadde former som kunne bli 2-3 meter lange! Skallrester etter blekkspruter er blant de vanligste fossilene på Langøya.



Hvordan kalkstein ble til?

Kalksteinen i Oslofeltet er hovedsaklig dannet i tidsepoken Silur. Den gangen lå hele området under vann og kalksteinen fra denne tiden er skjelettrester etter marine dyr som levde på den tida. Det meste er mikroorganismer og koraller, men også større dyr som blekksprut, trilobitter etc, kan man finne fossiler av fra denne tidsepoken.
De harde kalkrike skallene ble etter hvert begravd i havbunnen. Nye lag med sand og leire (sedimenter) ble avsatt og tykkelsen på de overliggende massene økte. Trykket og temperaturen i de kalkrike lagene økte. Lagene ble sementert sammen. Lagene av leire og sand ble til skifer og sandstein. De kalkrike lagene ble til kalkstein. Dette er for øvrig en prosess som pågår så lenge det er maritime organismer tilstede, så denne bergarten er under konstant dannelse.

Landheving og erosjon kan så løfte kalksteinsavsetninger opp i dagen igjen. Geologisk er kalkstein et området som tidligere har ligget under vann, et grunt hav. Langs kystlinjer med kalksteinsforekomster kan vi finne kalksteinsklipper. Kalksteinen eroderer lett, så en kan finne spektakulære formasjoner som loddrette klipper og øyer ned i havet. Slike idylliske kalksteinsklipper kan vi finne i Thailand og Vietnam, men også mange andre steder i verden. De mest kjente i Europa, finner vi langs Den engelske kanal "Dovers hvite klipper".

Kalkstein som har blitt utsatt for høyt trykk og varme over lang tid, er omdannet (metamorfose) til marmor, en metamorf bergart. Men det finnes også lavmetamorf marmor (delvis omdannet)


Bergarter er delt inn i tre hovedkategorier:

Magmatisk bergart: dannet av at lava stivner seg til stein.
Metamorf bergart: dannet av eksisterende bergarter omdannes til andre former ved hjelp av virkningen av høyt trykk og høy temperatur.
Sedimentære bergarter: dannet av sedimenter omdannet til stein gjennom en prosess som kalles diagenese.



Spørsmål

Tidligere var det to kalksteinbrudd her på øya, så det meste av kalkstein ble deponert til fastland. Men øya er fortsatt preget av kalkstein og du finner de overalt.
GZ ved brygga er det anlegget en flott kalsteinbrygge hvor det er lett å observere kalkstein.

1. Basert på teksten over og dine observasjoner, hva slags kalkstein mener du at det er her på denne lokasjonen? (Umetamorf, lavmetamorf, eller marmor)

2. Hvorfor mener du at det er akkurat den type kalkstein?

3. Hvilke farger kan du observere på kalksteinen her på GZ? Hva sier fargene deg om inneholdet i kalksteinen?

4. Forflytte deg til WP2 nordenden av bryggen (sees best fra båten), og observere etter en annen type bergart, hvilket bergarter observere du her og hvorfor tror du at det er sånt?

5. Frivillig: Ta et bilde av deg selv eller GPS på GZ uten å røpe svarene ovenfor.


Send svarene dine til oss og:

Du kan logge umiddelbart etter å ha vært på GZ, og send oss svarene så fort som mulig.

Logger uten svar vil bli slettet.

NB! Det er ikke lov å overnatte på øya, og hold dere unna avsperret område som tilhører NOAH

Kilde: NOAH


Stor takk til Fam.Happy som hjalp oss med vår første Earthcache!

Additional Hints (Decrypt)

Decryption Key

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M
-------------------------
N|O|P|Q|R|S|T|U|V|W|X|Y|Z

(letter above equals below, and vice versa)


Advertising with Us

Inventory

There are no Trackables in this cache.

View past Trackables

What are Trackable Items?

Bookmark Lists

View all bookmark lists...