Jordal stadion blei bygget tidlig på 1930-tallet i ytterkant av Vålerenga. Selve byggingen var igangsatt som et nødsarbeid, blant annet med Rolf Hofmo som initiativtaker. Han var på det tidspunktet ansvarlig for utbygging av idrettsanlegg i Norge, og skal også ha æren for at Ekebergsletta er bevart for idrett og friluftsliv
Størstedelen av stadiontribunene er nå revet. De var bygget i funkis-stil som var dominerende i den norske arkitekturen på nittentretti-tallet, sånn som den opprinnelige Bislett stadion også var.
Fortsatt står det gamle klubbhuset i murstein. Det hadde garderober i underetasjen. Øverst var det kafé for fotballtilskuere om sommeren og for skøyteløpere om vinteren. Her spilte Jordal IF sine hjemmekamper, sammen med andre lag fra lokalmiljøet. Jordal IF var et lag i AIF, Arbeidernes Idrettsforbund, noe som gjorde at Vålerengens idrettsforening, VIF, ikke blei innvilget medlemskap der, og måtte forbli såkalt borgerlig. Nå holder idrettsforeningen Sterling til her.
Jordal Stadion hadde vanlig, firehundremeter løpebane og både fotballbanen og løpebanen blei islagt om vinteren.
Ved siden av Jordal Stadion blei Jordal Amfi bygget i 1951 som Norges første kunstfrosne ishall. Den skulle brukes til ishockey under de olympiske vinterleker som Oslo skulle arrangere vinteren 1952. Den hallen er nå revet, et eksempel på overmoden etterbruk av olympiske anlegg, og i skrivende stund reiser en ny hockeyhall seg i sporene etter den gamle. I mellomtida hindrer en treningshall bruk av den gamle fotballbanen som har vært transformert til bane for amerikansk fotball.
Sletta som stadion ligger på er rester etter uttak av leire til Svendengen Teglverk, der mesteparten av mursteinen gikk til bygging av leiegårdene på Grünerløkka.
Hovinbekken, grenselinje for Vålerengen Hovedgård, rant inntil skrenten mot Kampen og ut gjennom Jordalgata. Den blei gravd ned under Jordal Amfi, og skapte seinere problemer for tidsplanen for bygging av den nye ishallen.
Jordalgata fører ut av idrettsområdet. På nordsida ligger fire egenartede toetasjes teglsteinshus, tre av dem med loftsetasje med leiligheter. Det var opprinnelig tjenesteboliger for ansatte ved Oslo Kretsfengsel avdeling B, også kalt Bayern etter bryggeriet som lå der. På sørsida kneiser Galgebergbygget