Ringeriksdikteren fra Veme Traditional Cache
Hidden : 8/6/2018
Difficulty:
1.5 out of 5
Terrain:
1.5 out of 5

Size: Size: micro (micro)

Join now to view geocache location details. It's free!

Watch

How Geocaching Works
Looking for a different adventure?

Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions in our disclaimer.

Geocache Description:


Den cachen som var her tidligere er dessverre blitt arkivert. Den gangen den ble lagt ut i 2016 hadde jeg akkurat sittet og planlagt et utlegg her.. så nå er det vel min tur:-)

Føler helt klart at Elling M. Solheim fortjener en geocache.






Elling M. Solheim
som ble født 17. januar 1905, var Ringerikes store dikter på 1900-tallet.
Både som menneske og lyriker var han høyt respektert på lokalplanet, for sine enkle og folkelige dikt om arbeidsfolk, skog og natur.
Solheim kom fra små kår på Veme nord for Hønefoss. Barndomshjemmet er det røde huset til venstre når man ser mot minnetavlen.

Faren arbeidet i skogen og ved jernbanen og var kjent som en god historieforteller.
Unge Elling ble tidlig interessert i litteratur og ønsket å bli lærer. Som 16-åring hadde han en tid stilling som vikarlærer, men familiens økonomi gjorde videre utdanning umulig.
Elling ble skogsarbeider som sin far. Han elsket skogen og naturen, men syntes arbeidet var hardt og ensformig. Han var ikke fysisk sterk, og skogsarbeidermiljøet var ikke stedet for en søkende, lyrisk sjel.
Allerede som 20-åring hadde Solheim sin første diktsamling klar. Den bar tittelen Preludium. Unge vers og var tydelig Wildenvey-inspirert. Mot innbetaling av 500 kroner – en meget stor sum for Solheim – gikk et mindre hovedstadsforlag med på å trykke diktene.
Faren skaffet pengene, ved sparing og lån. Men forlaget gikk konkurs; boken ble trykt, men kom aldri ut. Likevel fortsatte Solheim å skrive, inspirert av erfaringene fra skogen, men også med politisk tendens.
Det skulle gå 9 år før den neste diktsamlingen forelå: Jeg lever idag (1934) utkom på arbeiderforlaget Tiden og ble forfatterens gjennombrudd.
Solheim var nå sterkt politisk bevisst, med en sosialistisk og til dels revolusjonær innstilling. Da Lev Trotskij 1935–36 bodde på Ringerike under sitt eksil, besøkte Solheim ham sammen med andre medlemmer av lokale arbeiderlag.
Solheim var aktiv i arbeiderbevegelsen; han arbeidet som journalist i drammensavisen Fremtiden i siste halvdel av 1930-årene, og også her var hans politiske farge godt synlig.
I midten av 1930-årene merket Solheim at noe var galt rent fysisk. Han fikk lammelser og kunne ikke lenger utføre kroppsarbeid. Det ble klart at han led av multippel sklerose.
Men han tok sin skjebne med fatning, ja etter hvert også med humor, og fortsatte å dikte.
Diktsamlingen Natta og nyingen (1938) viser nok en side ved Solheims diktning.
Han brukte her sin lokale soknedalsdialekt i diktene og konsentrerte seg tematisk om hjembygda og vanlige arbeidsfolks hverdag. Sambygdingene satte pris på dette.
I 1940-årene kom han med to nasjonalt inspirerte diktsamlinger. Disse ble godt mottatt, både lokalt og nasjonalt.
Fra midten av 1940-årene ble Solheim sengeliggende. Hans gamle mor stelte ham hjemme, men det ble snart behov for ytterligere hjelp. Den nyutdannede sykepleieren Gunhild Hoff kom nå inn i hans liv. Hun bodde hos ham og stelte ham døgnet rundt. Legene fortalte henne at pasienten hadde kort tid igjen å leve. Men Solheim og søster Gunhild, som hun ble kalt, fant hverandre på det menneskelige plan. Solheim fikk styrke gjennom samlivet og levde i mange år med sin uunnværlige Gunhild.
Etter en større, offentlig pengeinnsamling, der bl.a. kommunen bidrog, kunne Solheim og Gunhild bygge sitt eget hus i Hønefoss 1958. Deres hjem ble et kulturelt knutepunkt i ringeriksdistriktet. Solheim pleide omgang med kulturpersonligheter som Mikkjel Fønhus, Einar Skjæraasen, Arne Paasche Aasen, Herman Wildenvey og Odd Eidem, i tillegg til lokale kunstnere, og var kjent for sitt humør og sin lune menneskelighet.
Solheim hadde ofte smerter og kunne etter hvert ikke røre annet enn hodet. Han ønsket likevel å være en del av samfunnet og litteraturen.
Hver morgen dikterte poeten sine tanker til Gunhild. Han beholdt alltid det enkle og jordnære i sine dikt, og i formen var han stort sett tilhenger av tradisjonelle rim og rytmer. I sine senere diktsamlinger, blant dem Leik i grålysningen og Dagningen, viser Solheim en mer innadvendt, kontemplativ side. Han tar opp religiøse og sanselige temaer og skriver om sin kjærlighet til Gunhild.
1965 kom erindringsboken Fotefar, der Solheim viser sin gjeld til den gamle, folkelige fortellertradisjonen.
På eldre dager gav han uttrykk for at sykdommen tross alt hadde gitt ham noe her i livet. Uten den hadde han aldri kunnet vie seg diktningen fullt og helt.
Elling M. Solheim døde i 1971. I 1999 ble han ved en offentlig kåring utropt til «Århundrets ringeriking» for 1900-tallet.

Kilde: Norsk biografileksikon https://nbl.snl.no/Elling_M_Solheim

Minnetavlen ved Solheims hjem på Veme ble avduket i forbindelse med dikterens hundreårsminne i 2005.
Det er også plassert en minnestein for Ringeriksdikteren i Nordre Park i Hønefoss



Co er innflytter på Veme, men setter stor pris på tradisjonen man har med å synge "Dalen vår" på 17. mai, konfirmasjoner, dåp og de fleste andre merkedager i bygda. Det er en sang som sier det meste om Vemebygda.:

1)Når maisola skinner så gras og blomster gror, og fugleflokken finner sitt gamle reir i nord, når elva full av tømmer går og bonden sine åkrer sår, da er det helst vi synger en sang til dalen vår.

2) Her gikk de fedre trygge og ryddet heim og gard, men skogen kastet skygge og vinteren den var hard. Det kostet slit og tålsamt mot før det ble plogland fot for fot. Slik bygdes Soknedalen og her har vi vår rot.

3) De staute fedrer hviler forlengst i haug og grav, men se slik dalen smiler når marka står i lav. Ja takk for arven som vi fikk, vi skal nok holde den i skikk så fedrer skulle gledes om atter her de gikk.

4) De store skoger suser som før i gamle da`r, og munter fosser bruser langs Sognas elvefar, og rolig stiger røyken blå, frå gamle tun og heimer små, så framtid dalen eier og framgang skal den få.

5) Så lev da dal som trygger om ættas heim og jord, og lev da folk som bygger og går i fedres spor. Her stiger ikke sagn og ry, men lerkesang mot vårblank sky. Ja lev da Soknedalen fra nå til siste gry"



Om cachen
Cachen inneholder kun logg - ta med egen penn/BOP

Additional Hints (Decrypt)

Uratre onx

Decryption Key

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M
-------------------------
N|O|P|Q|R|S|T|U|V|W|X|Y|Z

(letter above equals below, and vice versa)


Advertising with Us