Sør-Skjomen (nordsamisk: Orjješ-Skievvá) er en fjord i Narvik kommune i Nordland. Den er en arm av Skjomen og strekker seg rundt ni kilometer i sørlig retning fra innløpet mellom Mortenjorda i vest og Reinneset i øst inn til grenden Sør-Skjomen. Langs vestsiden ligger Frostisen mellom Reintinden og Gangnesaksla som begge er godt over tusen meter høye. Reinnesfjellet og Lappviktinden ligger på østsiden. Storelva har sitt utløp i fjordbunnen.
Gårdene langs østsiden av fjorden, Laukvik, Brennmoen, Oterneset, Lappvika og Sør-Skjomengårdene, ble knyttet sammen av en kommunal vei som ble bygd i 1974i forbindelse med utbyggingen av Skjomen kraftverk. Veien tar av fra Fv761 i Elvegård. Før veien sto ferdig var det eneste transportmiddelet til og fra fjorden en lokalbåt til Narvik. Gårdene i Sør-Skjomen var bebodd utelukkende av samer helt opp til begynnelsen av 1900-tallet. I 1974 ble postkontoret i Sør-Skjomen nedlagt. Den siste postbestyreren var Anna Solvang. Til sammen er det tolv fastboende langs fjordarmen (2011).
Det er fremdeles spor etter 2. verdenskrig i området. I Skjombotn anla tyskerne sin sjette største base for undervannsbåter. I fjellene opp fra botn formet mannskapene fra basen fartøynumrene «U-255» og «U-657» i fjellet med stein. «U-255» gikk til England kort tid etter freden den 08. mai 1945, mens «U-657» ble senket av de allierte den 18. oktober 1943.
Oppe på Reinnessfjellet som ligger til venstre når du kjører innover er det laget Ubåtnavn på berget. Har lagt ved bilder i bloggen min:
http://midnattssol.blogg.no/1343823071_reinnesfjellet.html
Cachen er et petrør med logg og blyant.