Skip to content

Matsvinn Traditional Cache

Hidden : 12/1/2018
Difficulty:
1.5 out of 5
Terrain:
1.5 out of 5

Size: Size:   small (small)

Join now to view geocache location details. It's free!

Watch

How Geocaching Works

Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions in our disclaimer.

Geocache Description:


Matsvinn

(GorgonVaktmester cache #127)



(Illustrasjonsfoto Brukt med CC-lisens fra Wikimedia. Bildet er beskåret.)


Matsvinn er begrepet vi bruker om mat som er produsert men som av ulike årsaker aldri blir spist. Det er gjort mange undersøkelser om matsvinn de siste årene, og resultatene de kommer frem til varierer en god del. Det spenner fra 20%-35% og fra 270 til 380 tonn årlig her i Norge. Uansett hvem som har mest rett er det ufattelig mye mat som bare kastes. Og skulel du nå tenke at det meste skjer i butikker, industrien og ikke hjemme hos deg og meg så tar du dessverre feil. Ca. 60% av alt matsvinnet her i landet skjer i private husholdninger. En forsker ved Universitetet i Tromsø sier at "Folk er ikke så veldig bevisste på hvor mye de kaster. Den første reaksjonen jeg ofte får, er at folk mener de ikke kaster mat i det hele tatt. Men det stemmer ikke. Det kastes litt nå og litt da, noen middagsrester her og en brødskalk der, og da blir totalen lett usynlig for oss."

Heldigvis har det i løpet av de siste årene vært satt mer fokus på dette problemet. Alle matvarekjedene har satt et større fokus på dette, og det mest synlige beviset er at de har innført "halv-pris disker" hvor mat med kort tid igjen til datostemplingen går ut selges til halv pris. I tillegg har vi fått egne butikker som bare selger mat som ellers ville blitt kastet til redusert pris. Og der er det ikke bare mat med kort tid igjen til datostemplingen, men også matvarer som er typisk sesongpreget. Tidligere ble f.eks. julemerket mat eller mat som kommer i egne juleutgaver bare kastet direkte fra fabrikk/grossist etter nyttår selv om holdbarheten kunne være alt fra noen uker til flere måneder. Andre tiltakt rettet mot oss forbrukere er apper hvor vi på slutten av dagen kan få kjøpe overskuddsmat fra frokost- og lunsjbuffeter, ferskvaredisker, konditorier etc. Dette ville også bare gått rett i søpla tidligere. Dette er ikke bare bra for oss og miljøet, de som nå får solgt (til redusert pris) noe de ellers ville kastet taper mindre på det.

Men hvorfor har matsvinnet steget så mye de siste tiårene? Det finnes ingen entydige svar, men summen mange faktorer har tilsammen forårsaket dette. Likevel om man skal peke på en ting vil økt generell levestandard raskt peke seg ut. Fra etterkrigstiden og til slutten av 70-årene var det helt normalt å ikke ha veldig god råd, og da kunne man rett og slett ikke sløse ved at man f. eks. kastet deler av et brød fordi det er fra dagen før or dermed litt tørt. Bevisstheten om datostempling og redselen for å spise mat som har "gått ut på dato" økte i takt med levestandarden vår. Mange sluttet å sjekke selve maten, man bare kastet den når datoen på datostemplingen var passert. Noen kastet den til og med litt tidligere for "å være på den sikre siden".


(Illustrasjonsfoto. Brukt med CC-lisens fra U.S. Department of Agriculture)

Tidligere var det mange forskjellige datostemplinger, men nå har man standard på to typer: "Best før" og "Siste forbruksdato". Den første typen sier bare noe om hvor lenge produsenten kan garantere topp kvalitet. Altså at produktet ikke har blitt svekket på noen måte. Det at en slik dato er passert har absolutt ikke noe å si for om det er farlig på noen som helst måte. Det betyr likevel ikke at holdbarheten er ubegrenset, så man bør sjekke maten ved først og fremst se og lukte på den. Ser den helt fin ut og lukter helt som den skal er det heller ikke noe problem å spise den. det er typisk matvarer med lang eller middels lang holdbarhet som angis på denne måten. Når det gjelder "Siste forbruksdato" stiller det seg derimot helt anderledes. Matvarer som er lett bedervelige og derfor kan bli helsefarlige, skal merkes med "Siste forbruksdag…" etterfulgt av selve datoen. Slike matvarer er heller ikke tillatt og selge etter at datoen er passert. De skal også ha opplysninger om hvordan den skal oppbevares. Som forbruker kan vi "bremse" ødeleggelsesprosessen for mat merket med "Siste forbruksdag" ved å fryse den ned, men husk at jo kortere tid dert er igjen til siste forbruksdato, jo kortere tåler maten å ligge i fryseren også.

Så mine råd til deg er:

  • Vær en bevisst forbruker!!
  • Kjøp mat som selges til redusert pris for på den måten å være med på å hindre at den kastes.
  • Bruk egne sanser til å avgjøre om  mat som har passert den oppgitte datoen faktisk er dårlig eller ikke.
  • Frys ned matrester fremfor å kaste dem.

 

Om denne cachen:

Cachen er plassert på et sted som har en viss relasjon til temaet cachen omhandler. Boksen er en lock'n' lock boks









Additional Hints (Decrypt)

Zntargvfx

Decryption Key

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M
-------------------------
N|O|P|Q|R|S|T|U|V|W|X|Y|Z

(letter above equals below, and vice versa)