Ingen grunn til å dykke i Ortuvannet. Cachen er ikke der. Koordinatene må du finne selv, men det er noe slags "hjelp" nedenfor...
Litt kalenderhistorie
Den gregorianske kalenderen er internasjonalt den mest brukte kalenderen. Den ble innført i Roma i 1582 av pave Gregor XIII, og er en reform av den julianske kalenderen som Julius Cæsar innførte i år 46 f.Kr. Først i 1700 ble den gregorianske kalenderreformen innført i Norge og Danmark ved at man sløyfet de elleve datoene mellom søndag 18. februar og mandag 1. mars.
Den nye kalenderen skulle korrigere for at den julianske kalenderen var 0,00778935 døgn (tilsvarer 11 minutter og 13 sekunder) lenger enn det tropiske året, som årstidene følger. Et tropisk år varer 365,24221065 døgn i gjennomsnitt. Ved overgangen fra den julianske kalenderen i 1582 var det oppstått et avvik på nesten 10 døgn fra året 325. Man ville endre kalenderen slik at vårjevndøgn alltid faller på eller nær 21. mars slik konsilet i Nikea forutsatte i 325. Ved innføringen av den nye kalenderberegningen korrigerte man forskjellen mellom gregoriansk og juliansk kalender ved at datoen etter torsdag 4. oktober 1582 ble fredag 15. oktober 1582.
Den katolske kirke hadde lenge vært misfornøyd med hvordan den julianske kalenderen sprikte stadig mer i forhold til det tropiske året. På 1400-tallet ivret den tyske kardinalen Nikolaus av Cusa for utviklingen av et nytt system. Kardinal Marco Vigerio fremla et konkret opplegg for kalenderreform for det femte Laterankonsil i 1512. Konsilet godtok riktignok ikke hans forslag til kalenderreform, men han forsket videre på saken.
Pave Gregor XIIIs bulle om innføringen av den nye kalenderen nevner derimot uttrykkelig den søritalienske legen og kronologen Aloysius Lilius som opphavsmann. Hans opplegg var imidlertid blitt lett modifisert av den tyske jesuittpresten og astronomen Christophorus Clavius. Han hadde nyttiggjort seg observasjoner fra Vatikanets stjerneobservatorium, som var blitt innrettet nettopp med tanke på revisjon av kalenderen.
Den julianske kalenderen var igjen en reformert versjon av den romerske kalender, og ble innført av Julius Cæsar i år 46 f.Kr. Den begynte 1. januar år 45 f.Kr. Kalenderen hadde 365 dager, samt en skuddårsdag hvert fjerde år. Dette gir årlig gjennomsnittlengde på 365,25 døgn. Romerne visste at året var cirka et kvart døgn mer enn 365 dager, og derfor innførte Cæsar én ekstra kalenderdag hvert fjerde år. Det var den greske astronomen og matematikeren Sosigenes som foreslo dette for Cæsar i år 47 f.Kr.
24. august 1916
Tordag. 237. dag i året. 129 dager igjen.
- Løytnant W. Urquhart, presten i Kinloch-Rannoch i Skottland siden 1913, dør i kamp for Storbritannia.
- Den amerikanske skuespilleren Hal Smith blir født.
- I baseball vinner Pittsburgh Pirates 10-1 på hjemmebane mot New York Giants.
13. juli 1904
Onsdag. 195. dag i året. 171 dager igjen.
- Lemuel Moss, den sjette president av Indiana University og den siste med geistlig bakgrunn, dør 74 år gammel.
- Den japanske økonomen Zenya Takashima blir født.
- "Lover for Norges organistforening" blir vedtatt i foreningens konstituerende møte.
Det er 4425 dager mellom disse to datoene. Anta N60 og E5.