Kulturlandskap er landskap som helt eller delvis er blitt omformet fra den opprinnelige naturtilstand på grunn av menneskers virksomhet. Uttrykket er av generell karakter og omfatter både landsbygd, by- og industrilandskap. Mellom kulturlandskap og naturlandskap finnes ingen helt skarpe grenser. Kulturlandskap omfatter områder med sterkt vekslende grad av menneskelig påvirkning; fra naturnære kulturlandskap med beitemark og utslåtter til fulldyrkede jordbrukslandskap og industrilandskap helt dominert av byggverk og teknologi.
I mange tilfeller gjenspeiler kulturlandskap en meget lang utviklingshistorie med kulturspor fra mange ulike epoker. Kulturlandskapet avhenger av naturvilkår, samfunnsforhold og historie, og danner en grunnstein i vår identitet og kulturarv. Spesielle landskap i Europa er Italias terrasserte vinberg, beitene på Spanias høysletter, plantede hegn i Sør-England og frodige dalfører i Alpene.
Kulturlandskap i Norge
Norsk landbruk danner en nordlig utpost for dyrking av frukt og korn. Bare tre prosent av Norges landareal er oppdyrket. De beste jordbruksbygdene finnes omkring Oslofjorden, i lavlandet Østafjells, i lavlandet i Telemark, i silur- og innsjøbygdene på Østlandet, på Jæren og i områder omkring Trondheimsfjorden.