Hemmestad brygge

Foto: Hege Nornes / hegenor

Hemmestad brygge er et museumsanlegg som viser fiskeri- jordbruks- og handelshistorie fra Kvæfjord-området. Museumsanlegget har før vært et handelssted, og drives av Sør-Troms Museum.

Handelen på Hemmestad har tradisjoner tilbake til 1566, da Hemmestad var borgerleie for byborgeren Niels Trondhjemsfar. I mer enn 400 år var Hemmestad et “vindu mot verden”. Herfra ble varer omsatt og priser diskutert, herfra ble post, gods og folk ekspedert og besøkende tatt imot.

I 1784 ble Gregus Jacobsen stevnet for tinget for ulovlig salg av tobakk og brennevin. Ei prisliste på drikkevarer fra 1777, forteller at det ble drevet tuskhandel på Hemmestad lenge før stedet ble privilegert gjestgiveri og handelsted i 1798.

Fra Hemmestad gikk det jekter til Bergen to til tre ganger i året. De hadde med seg kaffe, krydder, kandis, tekstiler og brennevin til bygda. I retur tok de med seg klippfisk, tran, fugl og multer. Hemmestad var også et sted der en fikk høre nyheter fra fjernere strøk. Her fikk man dessuten tak i nødvendig utrustning når en skulle på Lofotfiske. Det er foreløpig usikkert når Hemmestadbrygga ble oppført, men antatt byggeår ligger rundt 1800

Handelsstedene hadde stor betydning, også utover det økonomiske. Disse handelsstedene ble tingsteder og møtesteder for lokalbefolkning og tilreisende i alle slags ærend. Hemmestad fikk dampskipsanløp i 1859 og poståpneri i 1889 og ble dermed enda mektigere. Det spredte seg nå en ny rikdom i Nord–Norge. Kapitalen ble investert i lokale rederier og en voksende fiskeindustri. Midten av 1800–tallet ble handelsmennenes storhetstid. De spilte en viktig rolle i utviklingen av selvstendig nordnorsk næringsliv.

På brygga henger det et kart, som den svenske biskopen Olaus Magnus utga i år 1539. Ingen andre hadde tidligere utgitt et så presist kart over Norden. Kartet ble utgitt i datidens kartografiske sentrum, Venezia. Det er overraskende presist og viser et Nord–Europa som ikke er så forskjellig fra fremstillingene på dagens kart. Carta Marina gjenspeiler likevel middelalderens kunnskapsnivå, med monster, hekser og trolldom. Det er svært detaljert og viser hva de reisende kan treffe på både til lands og til vanns. Det er ikke mange stedsnavn på dette kartet, men Kvæfjord er tatt med. Fjorden må dermed ha vært av betydning for langveisfarende, mest sannsynlig knyttet til handel.