Disclaimer:
Fugløya inngår inngår i Mølen fuglefredningsområde og det er da særskilte regler for ferdsel her. Formålet med fredningen er å verne om et rikt og interessant fugleliv og bevare et viktig trekk- og overvintringsområde for vannfugl. Den enkelte cacher må selv sørge for å ferdes og opptre slik at det ikke strider med de gjeldene regler. Blant annet er dette beskrevet i lovteksten:
-Fuglelivet, herunder fuglenes reir og egg, er fredet mot enhver form for skade, ødeleggelse og unødige forstyrrelser.
-Hunder må ikke slippes ut i det fredete området.
Fugløya er ei øy utenfor Helgeora. Øya er 0,13 km2 stor og har rik blomsterflora.
Øya er i privat eie, men vanlige utmarksregler gjelder. Det beste stedet å legge til er på stranden midt (øst) på øya. Vær vennlig å ikke benytt bryggen ved fortet da denne er privat og hører til hytta der.
Historie:
Lenge trodde man den militære orlogshavnen i Fredriksvern var godt beskyttet mot angrep. Stedet er fra naturens side vanskelig å innta fra sjøen, og skip som skulle inn ville måtte seile enkeltvis gjennom sundene og lett kunne beskytes fra stillinger på øyene rundt. Fra landsiden var imidlertid flåtebasen langt lettere å angripe.
I oktober 1807 skjedde det en hendelse som satte en støkk i offiserene i Fredriksvern. Da kom det engelske orlogsskipet ?Pelican? inn Langesundsfjorden. Det hadde tidligere forsøkt å ta seg inn til Fredriksvern under falsk flagg, men man hadde fattet mistanke og sendte kanonfartøyer ut for å angripe. Skipet gikk da vestover, og utenfor Helgeroa praiet det en los for å få kjentmann. Losen kom seg imidlertid unna og fikk varslet Fredriksvern og kaptein Stabell, som lå i nærheten med et kompani jegere.
Engelskmennene la seg til for natten i Jernbaugbukta på vestsiden av Arøya. Flere kanonbåter la samtidig ut fra Fredriksvern, og 36 jegere ble rodd over til Arøya. I den mørke oktoberkvelden ålet de seg gjennom skogen over til der den engelske kutterbriggen lå fortøyd og la seg til på fjellet rett over skipet. I grålysningen gikk styrken med kanonbåter og jegerne til angrep. Engelskmennene ble overrasket, måtte kappe fortøyningene og seilte utover. Ved sydspissen av Arøya åpnet de andre kanonbåtene ild og fulgte fulgte etter. Engelskmennene hadde stort skyts og svarte på ilden, men kulene gikk over den lave kanonbåten. Engelskmennene satte alle seil og sto fra land det de kunne.
Det engelske flåtebesøket viste at vestsiden av Neset lå utsatt til for ilandsetting av styrker. En fiende landsatt på vestsiden av Neset kunne i løpet av kort tid ta seg til fots gjennom Brunlanes og falle marinestasjonen i ryggen. Umiddelbart ble det stasjonert vaktavdelinger i Helgeroa og Nevlunghavn. Og i 1809 begynte byggingen av festningen på Fugløya for å få et kraftigere festningsverk som skulle beskytte innseilingen til Helgeroa.
På nordsiden av Fugløya ble det bygd en stor undermur på skråfjellet, og på denne ble det lagt en trekantet skanse med vakthus og kruttkjeller under. På den søndre delen av øya ble det bygd et rentranchement (forskansning) av jord for infanteri og med 4 skyteskår for artilleri.
Forsvarsverket sto ferdig i 1812 og ble bestykket med ti 24 punds kanoner og fem 100 punds morterer. Vaktstyrken besto av en underoffiser og 16 mann.
Offiserer og mannskap som var forlagt på Fugløya syntes nok dette var et ensomt sted. Hvis offiserene hadde familier, kunne de ha vanskelig for å trives her. Langesundsforfatteren Karen Sundt har i romanen «Kommandantens datter» fra 1909 søkt å leve seg inn i en ung offisersdatters tilværelse på øya. Fugløya med sin øde beliggenhet og sitt mannskap av rå bondegutter var neppe ideelle omgivelser for en drømmende ungpike, og hun føler seg forvist til dette «frygtelig øde ... denne fæstning bygget midt ude i havet, med sine triste omgivelser.»
Hyllet av porsgrunnsdikter
Mange av forsvarsverkene fra napoleonskrigene ble forlatt etter Kielfreden i 1814. Siden har festningen ligget halvglemt, men murene som soldatene fra Telemarkens Regiment bygget rundt 1810 står fortsatt på sin plass. Og i 1899, i tiden rundt unionsoppløsningen med Sverige, skrev Porsgrunnsdikteren Hans Reynolds et kraftfullt og patriotisk hyllingsdikt til den grå kjempen i havgapet:
Fugløens Batteri
Ude der, hvor himmelhøit
Sjøen gaar med Skum og Sprøit,
blot og bart for alle Vinde
hæver sig et Fædreminde,
stod, før Værget ned blev lagt,
kjækt om Fædrelandet Vagt.
Reist i hine haarde Dage,
da man hørte Britten brage,
tordne løs i alle Sund,
hærje vildt paa Norges Grund,
reist af Mænd med Jern i Armen,
staalsat Vilje, Mod i Barmen.
Reist til Værn mod ham fra vest,
ham, den røvervante Gjæst,
ham, som saaed Ufredssæden,
heiste Kampflag under Freden,
raned sig ved Vold og Brand
Seier over fredet Land.
Han, som laa paa Lur derude,
kapred Skude efter Skude,
splintred sønder Skrog og Mast,
sænked deres dyre Last,
tog den sidste Krumme Brød,
medens Tusen skreg i Nød.
Intet Flag fra Skansen vaier
som i hine Ufredsaar,
ingen af de gamle Kjæmper
mere Vagt paa Volden gaar;
men i Sprøiten langt derude
paa den tause, nøgne Ø
staar de der de gamle Mure,
stirrer vide over Sjø.
Jeg har også funnet denne interresante teksten:
I Nevlunghamn, Helgeroi og paa Fugløyi var det og batteri. Det var dessutan paatenkt eit batteri paa Arøyi. I Nevlunghamn laag det ein jægerflokk i 1808, og i 1814 bygde dei tri skansar der med tilsaman 8 kanonor. I Helgeroi laag det eit kompani dragonar i 1808, og batteriet der hadde 4 kanonor. Paa Fugløyi, sud for Helgeroi, tenkte dei ut ein skans i 1809. Planen til denne lagde Christoffer Gedde, ingeniørløytnant ved Stavern, seinare toll-inspektør i Halden. Løytnant Breda av Teleregimentet hadde tilsyn med arbeidet, og dette gjorde 130 til 150 mann av same regimentet. I 1810 tok dei ut med ein stor undermur paa skaafjellet; paa den lagde dei ein stengd, trikanta skans med vakthus og ein krutkjellar, som laag under. Vollverket var ferdigt 1812 og hadde 15 «ildsvælg»:8) 10 stk. 24 punds kanonor og 5 stk. 100 pds. mørsarar.9) Paa hi sida av øyi var det eit vollverk av jord for fotfolket, og med 4 skothol for artilleriet. Utanum var det skansepaalar. (Kort i generalstaben sin kort-samling). Daa batteriet i Helgeroi vart rive i 1815 sende dei 2-18 punds kanonor derifraa til Fugløyi. Der sette dei kanonorne i eit batteri av flettverk. I 1814 hadde artilleri-stabskaptein Jacob Rørdam kommandoen yver batteriet. Kanonorne tok dei burt kring 1830. Øyi vart seld i 1880 for 100 krunor til kommandanten i Stavern, kommandør Finn Wedel Jarlsberg. Han gav ho til brorsonen sin, Georg Wedel Jarlsberg, og denne hev seinare avhenda øyi til minister Fritz Wedel Jarlsberg.
Hvor batteriet i Helgeroa lå vet jeg ikke, men om du skulle ha kunnskap om dette vil jeg gjerne at du skriver det i loggen eller formidler det til meg på annet vis.
Loggkrav:
Ta et bilde av deg selv, gps'en din eller en lapp med nicket ditt med fortet i bakgrunnen og legge ved dette bildet i loggen. Bildet kan taes fra hvor som helst på øya, gjerne fra litt avstand dersom det er noen på hytta nedenfor. Det er ikke nødvendig å gå opp på fortet.
Virtual Rewards 2.0 - 2019/2020
This Virtual Cache is part of a limited release of Virtuals created between June 4, 2019 and June 4, 2020. Only 4,000 cache owners were given the opportunity to hide a Virtual Cache. Learn more about Virtual Rewards 2.0 on the Geocaching Blog.