For 40 år siden skjedde en av de største og mest kjente aksjonene med sivil ulydighet på dette stedet som kalles "Nullpunktet". I dette området finnes også den første lokaliteten for uttak av Altaskifer.
English text at the bottom!
Her ble anleggsvegen for utbygginga av Alta-Kautokeinovassdraget sperret den 5. juli 1979. Ved nyttår 1981 ble det satt opp en protestleir på dette stedet som sto fram til politiet aksjonerte 14. januar.
Protestaksjonene mot utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget bestod av naturvernorganisasjoner, samer og ellers lokalbefolkningen i Alta og Kautokeino kommuner. Om lag 10.000 mennesker deltok til sammen i leirene i Detsika og Stilla fra 1979-81, i Stillamarsjen i 1980 og de andre aksjonene.
Viktigste hendelser i Alta-saken:
- Foreløpige planer der bygda Máze/Masi foreslås å demmes ned foreligger i 1968
- "Aksjonskomiteen mot neddemming av Masi" dannes 15. august 1970
- NVE kunngjør planen i 1970
- I 1973 ble det vedtatt varig vern av Máze
- Konsesjonssøknaden ble levert i 1974
- 12. juli 1978 ble "Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget" stiftet
- 16. januar 1979 varsles det på et møte i Alta om framtidige aksjoner med bruk av sivil ulydighet
- 5. juli 1979 ble anleggsveien sperret i Stilla
- Protestleiren i Detsika anlegges sommeren 1979, denne hadde over 6000 besøkende, og musikerne Buffy Sainte-Marie, Michael Wiehe, Nils-Aslak Valkeapää, Hans Rotmo og Jack Berntsen stilte opp.
- 8.-15. oktober 1979 var det sultestreik foran Stortinget.
- 15. oktober 1979 ble avgjørelsen om at anleggsarbeidet stoppes midlertidig bekreftet av regjeringen
- Stillamarsjen fra Alta til Máze juli 1980 med 800 deltakere
- En ny stortingsmelding ble utarbeidet, men konklusjonen i Stortinget var at saken ikke skulle behandles på nytt
- I desember 1980 ble saken dratt inn for retten, og dommen slo fast at utbygginga var lovlig
- I januar 1981 ble Stillaleiren fjernet av 600 politifolk, 800 demonstranter arresteres 14. januar
- 21. januar starter en ny sultestreik, denne gangen i Oslo og Stockholm. De deltakende ble etter hvert innlagt på sykehus pga. avkrefting.
- 7. februar 1981 ble statsminister Gro Harlem Brundtlands kontor okkupert av 14 samiske kvinner, disse ble fjernet av politiet dagen etter.
- Anleggsarbeidet ble gjenopptatt 5. oktober 1981
- 8. desember ble siste protestaksjon gjennomført
- Folkeaksjonen ble oppløst den 24. januar 1982
- 19. mars 1982 ble to bruer langs anleggsvegen forsøkt sprengt
- I mars 1983 ble 4 av lederne for folkeaksjonen dømt etter oppviglerparagrafen til betinget fengsel eller høye bøter
- Altakraftverket ble satt i drift i mai 1987
Argumentene mot utbygginga var i hovedsak negative konsekvenser for samisk reindrift, neddemminga av Máze, Alta-Kautokeinovassdragets betydning som lakseelv, konsekvenser for jordbruk og klima i Altaområdet og naturen i Altadalen. Elvegjelet Čávču (Sautso) hadde et svært rikt plante- og dyreliv.
Argumentet for var viktighetene av å ha lokal kraftproduksjon og kraftbehovet i Finnmark.
Effekter av protestaksjonene
- Den viktigste konsekvensen for det samiske folket var at Altasaken ga fart til den pågående samiske oppvåkningen etter århundrer med fornorskning og undertrykking av samer. Saken ble et tidsskille i samisk politisk historie.
- Det første samerettsutvalget ble nedsatt i 1980, og de la fram sin innstilling i 1984
- Det kom en ny samelov i 1987
- I 1988 kom det en egen grunnlovsparagraf om samisk språk, kultur og samfunn
- Sametinget ble åpnet i 1989.
- Alta-saken ble en kulminasjon av debatten om kraftutbygging som hadde pågått siden slutten av 1960-årene
- Naturvernforbundet har uttalt at Altasaken styrket naturvernet og miljøbevegelsen. "Aldri mer Alta" har vært et slagord for miljøbevegelsen og myndighetene har så langt ikke ønsket en ny konflikt som den i Alta.
Alta kraftverk produserer i dag om lag 0,6 TWh, dette er ca 0,5 prosent av Norges totalproduksjon på 130 TWh. Gro Harlem Brundtland sa i 1990 at vedtaket om utbygging ble tatt på uriktig grunnlag, og at utbygginga var unødvendig. Dette har vært bittert å høre for de som kjempet mot.
For å ta deg til dette punktet tar du av fra E6 mot Tverrelvdalen, og følger videre skilting mot Stilla. Det er dårlig eller ingen mobildekning på stedet, så det anbefales å benytte en GPS eller laste ned geocachen i offline liste på din mobiletelefon. Det skal uansett være mulig å logge denne ved hjelp av bildene. Vegen videre fra dette punktet er stengt deler av året, og spesielt i kalvingstida for reinen, fra 30. april til 16. juni, bør man ferdes med varsomhet i området forbi bommen.
Oppgaven din er å besøke stedet, og ta et bilde av skifersteinen som ligger ute i elva, eventuelt av skiferen som stikker ut mot vegen der det er på det smaleste mellom elva og fjellveggen (virtuelt vegpunkt). Du må ha med din GPS, eventuelt en valgfri kroppsdel på bildet, for eksempel hånd eller fot, men det er ikke påkrevd med ansiktet ditt på bildet. Du trenger ikke gå ut i elva!
Dersom det vinterstid ikke er mulig å ta bilde med skifer i bildet, kan du ta et bilde der bommen og skiltet ved bommen er synlig.
English:
40 years ago, July 5th 1979, the construction road for the coming water power plant in Čávču was blocked by protesters here.
A protest camp was set up near this place, which is called "Nullpunktet " (ground zero) and it remained here until new year of 1981, when 600 police men arrested the 800 protesters. A total number of 10.000 people joined the protest during the years 1979-81.
"Altasaken" (the "Alta case") was one of the biggest protests in Norway's recent history, where environmental NGOs, the local people and the Sámi people joined in obstructing the road building to the plant site, protest marches, hunger strikes, etc.. After a reconsideration by the government in 1980, the plant was built anyway, and opened in 1987. The power plant only produces 0,5 per cent of Norway's combined production of power (130 TWh). It has later been stated that the plant was not necessary and that the decision was made on wrong assumptions. The Alta case helped both environmental movement and the Sámi political movement in a positive way. The Sámi people of Norway have since gotten their own parliament (Sametinget), a Sámi act and in Finnmark the land is now owned by the people and not by the government.
To get to this place, you take off the E6 to Tverrelvdalen, and then follow the road signs to Stilla. There is no cell coverage at this point, so I advice you download the cache offline or use a GPS. The road is closed from this point parts of the year. The reindeer have their calves in the period from April 30th to June 16th, so be extra cautious if you visit during that period.
At the site, I want you to take a photo of your device and the slate stones you can see either in the river (you do not need to vade into the river) or alongside the road where it is at its narrowest point (virtual waypoint). If you do not have a separate GPS, you take a photo of your feet or arms, or some other body part. During winter, when snow covers the slate stones, you can include the road barrier and the signs at the site.
This Virtual Cache is part of a limited release of Virtuals created between June 4, 2019 and June 4, 2020. Only 4,000 cache owners were given the opportunity to hide a Virtual Cache. Learn more about Virtual Rewards 2.0 on the Geocaching Blog.