Iddefjordsgranitt på Eidsvoll Verk EarthCache

Iddefjordsgranitt på Eidsvoll Verk

Dannelse

På stort dyp i jordskorpa smelter bergartene, på grunn av den høye temperaturen og det store trykket. Når slik smeltemasse størkner, dannes forskjellige bergarter etter sammensetningen på smeltemassen og hvor raskt størkningen skjer.

Når smeltet bergmasse, som også kalles magma, avkjøles sakte og stivner noen tusen meter under jordoverflata, får de forskjellige forbindelsene mellom grunnstoffene i massen tid til å vokse til tydelige mineralkorn som vi kaller krystaller. Slik dannes grovkorna bergarter.

Granitt er en bergart som er dannet på denne måten. Granitt er en magmatisk dypbergart. Vi finner granitt på overflata i dag, fordi tykke lag av berggrunnen er tært bort i løpet av millioner av år etter at smeltemassen størknet og ble til granitt. Bergarten granitt består av mineralene kvarts (grå og glassaktig), alkalifeltspat (lys grå eller svakt rødlig) og biotitt (svart glimmer). Hvit alkalifeltspat gir grå granitt og rød alkalifeltspat gir rød granitt.

En "ekte" granitt består av to typer feltspat (plagioklas og kalifeltspat) og minst 20% kvarts. Som regel er det også noen andre mineraler, slik som biotitt og muskovitt. Granitter er lyse bergarter, som regel grålig, rosa eller rød. De kan være finkornet, grovkornet eller porfyrittisk (store feltpatkrystaller i en mer finkornet grunnmasse). På grunn av kvartsinnholdet er de harde, holdbare og krevende å slipe og polere. Men granitt er en sprø bergart. Derfor er den lett å splitte langs nesten usynlige planretninger i steinen (kløv).

Egenskaper

En spesiell egenskap ved granitt er at den har gode spalteegenskaper og lar seg ganske lett dele i tre retninger, den er anisotrop(ikke isotrop/ikke lik uansett retning)

Siden granitt er en relativt lett bergart (densitet ca. 2,6 g/cm3), vil granittsmelter eller krystallinske, plastiske granittmassiver kunne arbeide seg oppover i jordskorpen. Det er følgelig bare det øverste sjiktet av jordskorpen som er rikt på granittisk materiale; mot dypet blir det mer og mer av tyngre bergarter.

Forekomst

I Norge er det rikelig med granitter både i grunnfjellet, fjellkjeden og Oslofeltet. Av typer som det har vært drift på i vårt land er først og fremst den grålige iddefjordgranitten eller østfoldgranitten og grimstadgranitt og drammensgranitt, som begge er rødlige.

Iddefjordsgranitt er lys grå, homogen granitt som forekommer i deler av Østfold og sørover i Sverige. Bergarten er også kalt østfoldgranitt, haldengranitt og bohusgranitt. Den tilhører sørøstnorges grunnfjellsområde og utgjør en forholdsvis ung del av grunnfjellet; omkring 925 millioner år gammel. Iddefjordsgranitt består av kvarts, to typer feltspat (plagioklas og kali-feltspat) og glimmer (biotitt og muskovitt). Det kan også være små mengder amfibol i steinen.

Ved steinbruddet på Skriverøya i Iddefjorden utenfor Halden hentes det ut iddefjordsgranitt i dag. Dette er en finkornet og jevn granitt som består av kvarts, feltspat og glimmer. Fargen er gråhvit med noen korn i svart og grått. Iddefjordsgranitten som tas ut her, har spesielt gode kløvegenskaper, lar seg lett kile ut i store blokker og er godt egnet til skulpturer.

Bruksområder

Iddefjordsgranitt er en veldig pen stein. Det har med kornstørrelse og fargenyanser å gjøre og det tas ut store homogene flater. Hardhet, slitasjemotstand og bestandighet gjør granitten spesielt godt egnet i utemiljø. Derfor egner granitten seg ypperlig til bygninger og monumenter. Monolitter i Frognerparken (Oslo) er laget av iddefjordsgranitt og her ved GZ er det et minnemonument laget av Iddefjordsgranitt.

Denne Earthcachen

Iddefjordsgranitten jeg ønsker å vise frem i denne Earthcachen, er monumentet laget til minne om en ung gutt fra Eidsvoll som ble drept i tragedien på Utøya, 22. juli 2011. Minnemonumentet er laget av kunstneren Nicolaus Magnus «Nico» Widerberg. Nico Widerberg er en norsk billedkunstner som ofte bruker stein i sine kunstverk. Kunstneren beskriver arbeidet som billedhugger som en «reise inn i steinen» der utfordringen er å finne steinens hemmelige vilje og å prøve å gi liv til materialet. Widerberg fikk i oppdrag å lage 53 like minnesteiner til norske kommuner, som mistet noen av sine ungdommer på Utøya. Kunstneren hadde et ønske om å bruke iddefjordsgranitt fordi den lysegrå steinen svarte til ønsket om å skape «sorg med håp i seg» gjennom sin kunst. Iddefjordsgranitten til minnesteinen er tatt ut på Skriverøya i Iddefjorden ved Halden og emnet veide ca 700 kg før arbeidet med tilskjæring ble satt i gang hos Johansen Monumenthuggeri AS i Skjeberg. Resultatet er minnebautaen som står her, i vakre omgivelser ved Andelvas bredd, ved Wergelands Hus og Eidsvollsbygningen på Eidsvoll Verk.