Læremomentet i denne earthcachen er å bli bedre kjent med, og kunne gjennkjenne Gabbro.
Grunnfjell / Prekambrium
Grunnfjell, helt eller delvis omvandlede bergartkomplekser som danner et underlag for yngre avsetninger i et område. I norsk sammenheng har begrepet tradisjonelt vært ensbetydende med bergarter dannet i prekambrium. Tidligere ble det antatt at en del av grunnfjellet var Jordens opprinnelige størkningsskorpe, men nå går man ut fra at de eldste kjente grunnfjellbergartene er dannet ved Jordens overflate, og senere omdannet ved stort trykk og høy temperatur i de dypere delene av jordskorpen. Andre bergartstyper, som f.eks. dypbergartene, er dannet ved størkning av smeltemasser som senere trengte inn i disse bergartene dypt under overflaten.
De vanligste grunnfjellsbergartene er granitt, gneis, gabbro og amfibolitt. Grunnfjell er meget utbredt i Norge.
Prekambrium, langt tidsrom som strekker seg fra tidspunktet for Jordens dannelse for omkring 4600 millioner år siden til begynnelsen av kambrium for 542 mill. år siden.
Lokalt:
Bergartene her på sørlandet er dannet fra steinsmelte (magma) ved at steinmassene på stort dyp har begynt å smelte. Smeltene bygget seg smått opp i større masser, som beveget seg oppover som intrusjoner i berggrunnen høyere oppe. I nordvest skjedde størkningen av smeltene under høyere trykk og temperatur (granulittfacies) enn i sørvest (høyere deler av amfibolittfacies). Farsunditt er et kompleks av flere forskjellige intrusivkropper med ulik farge og alder. De største er Farsund-charnockitten i vest, Lyngdal hornblendegranitt i vest og Kleivan-granitten i nord.
De granittiske og gneisiske bergartene på sørlandet skiller seg fra hverandre ved at de ser forskjellig ut og har ulikt mineralinnhold. I vest er de gjerne mørke brune eller grønnlige, i øst er de lyse og rødlige. De fleste varietetene er grovkornet. For eksempel de fleste granittiske bergartene innen Farsundittserien har omkring 20 prosent kvarts og litt mer plagioklas enn kalifeltspat. Resten er mørke mineraler som hornblende, biotitt, augitt eller hypersten. Sammensetningen veksler imidlertid fra sted til sted, slik at bergartene hører hjemme i flere bergartsfamiler (særlig monzogranitt-, og kvartsmonzonitt-familiene). De mørke bergartene i vest har de mørke mineralene augitt eller hypersten og kalles nå gjerne "charnockitter".
Gabbro:
Med gabbro forstår vi en mørk, kvartsfattig intrusivbergart. Enkelte plater viser at slik bergart har vært utsatt for oppsprekking og deformasjoner, og har altså med andre ord blitt breksjiert. Breksjieringen representerer en yngre hendelse og kan skyldes en nærliggende forkastning eller deformasjonssone. Det er nødvendigvis ikke slik på gz.
Den mørke gabbrobergarten kan regnes som en lokal smeltebergart. Det betyr at den er størknet fra en smeltemasse som har greid å trenge seg oppover i jordskorpa omtrent samtidig med at fjellkjeden ble dannet
Gabbro er en mørk magmatisk bergart, en dypbergart (sakte størkning av smelte), eller noen ganger en intrusiv gangbergart, dannet under høyt trykk og høy temperatur. Hovedmineralet er en kalsiumrik plagioklas (anortitt-innhold høyere enn 50 %). De forskjellige varietetene av gabbroene klassifiseres etter innholdet av de mørke mineralene (mørkgrå – mørkgrønn farge) fra augitt, hypersthen, hornblende og olivin. Gabbro er en basisk bergart, og er gjerne grovkornete motstykket av basalt som er mer finkornet. Dette skyldes at basalt dannes lengre opp mot overflaten og har hatt mindre tid til å forme og vokse krystaller. Den finnes blant skyvedekkene i den kaledonske fjellkjeden, der den danner høye fjell, som i Jotunheimen.
Den kan og gå igjen og bli nevnt som «svart granitt», men dette er et geologisk ukorrekt navn. Den mørke fargen kommer av et høyt jerninnhold sammen med det mørke pyroksenet. Noen ganger har gabbro en lagdeling. gjerne med koronastruktur.. Massive gabbroer er harde, motstandsdyktige bergarter og danner ofte åser i terrenget. De forskjellige varietetene av gabbroene klassifiseres etter innholdet av de mørke mineralene augitt, hypersthen, hornblende og olivin, se tabell. Mindre mengder kvarts eller kalifeltspat kan forekomme i enkelte gabbroer.
Logging av cachen.
For å kunne logge cachen må du ha vært innom koordinatene, og svart på spørsmålene som er knyttet til earthcachen.
Når svarene er samlet inn, sendes dem til CO for verifisering.
Du kan logge cachen straks du har sendt svarene på email. CO vil kontakte deg om det er spørsmål til svarene.
Logger uten svar mottatt på email eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten varsel eller videre oppfølging.
Vennligst ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.
Oppgaver:
1. Svar på spørsmålene under ved å besøke koordinatene. / Answer the questions by visiting the gz.
A. Studer Gabbroen, kan du observere at gabbroen har synlige krystaller? Hva betyr det for hvor dypt eller grunt den er formet, begrunn svaret. / Study the Gabbro, can you observe any visble crystals. Out from what you observe, what does that tell us about the stones formation in depth or not?
B. Gabbro kan bli feil omtalt som sort granitt, studer mineralene i steinen. Hva mineraler som en typisk finner i granitt finner en ikke i Gabbro? Og hva mineraler som en typisk finner i granitt er det en gjerne kan se i feltet her ved gz? / Gabbro is wrongly mentioned as a black granite stone sometimes, study the minerals in the stone. What minerals that you typical find in granite are not to be found in Gabbro? And what typical minerals that you find in granite can be found at the location that is showing here in the stone at gz?
C. Studer steinen ved gz, hva er det en fin eller oppsprekket flate? Og om oppsprekket, hva er så årsaken til det? / Study the stone at gz, is the gabbro area fine or open cracked? If it was cracked, what would be the reason for that?
2. Ta et bilde av deg, dere eller av din GPS og legg ved I loggen. Uten å avsløre noen av svarene!
