Læremomentet med denne earthcachen er å bli bedre kjent med Rombeporfyr og lavaaktiviteten den kommer fra.
Lokasjon/Områdebeskrivelse:
Oslofeltet er en geologisk provins. Det består av en gammel, innsunket del av jordskorpen (paleorift) som strekker seg fra Langesund i sør til Brumunddal i nord, og har bergarter som skiller det fra områdene omkring. Innsynkningen har funnet sted langs rette, nær nord–sørgående forkastninger hvor spranghøyden kan ha vært opptil et par tusen meter. Man kan skille ut ett segment utenskjærs, Skagerakgraben, og to segmenter på land, Vestfoldgraben i sør og Akershusgraben i nord. Det finnes også en rekke runde innsynkninger (kalderaer) inne i feltet.
Ved innsynkningen har Oslofeltet fått bevart en omfattende lagrekke av skifere, knollekalker, kalksteiner, siltsteiner og sandsteiner fra periodene kambrium, ordovicium og silur. Lagrekken ligger på grunnfjellet og er erodert bort andre steder. Lagene er foldet om ØNØ–VSV-lige akser, og i Oslo-Bærum gjerne slitt ned til et lavt terreng med parallelle rygger og forsenkninger.
Mot slutten av karbon og begynnelsen av perm trengte havet frem, og det ble avleiret tynne lag av sedimenter som man nå finner igjen som kvartskonglomerat, sandstein og rød skifer. I løpet av sen karbon og inn i permtiden ble det omfattende vulkansk virksomhet, først med skjoldvulkaner som gav strømmer av basaltisk lava, og senere med spalteerupsjoner med mange og tykke lavastrømmer med rombeporfyr og forskjellige typer basalt. I dypet trengte smeltemasser frem, kontaktomvandlet omgivende berggrunn til hornfelser og størknet selv til bergarter som nå har fått navn etter steder i Oslofeltet (drammensgranitt, larvikitt, ekeritt, nordmarkitt).
Festningen ligger på et delt felt som det ene inneholder Kalkstein, leirskifer, mergelstein, av ordovicisk alder. Mens det andre feltet er av syenitt / kvartssyenitt, (Mikrosyenitt (mænaitt)), gangbergart.
Rombeporfyr
Rombeporfyr er navnet på forskjellige lava- og gangbergarter med store eller små strøkorn av alkalifeltspat i en mer finkornet, rødbrun eller grå grunnmasse, slik som her ved gz av festningen.
Selve navnet skyldes i at kornene har et rombeformet snitt, men formen og fordelingen av dem kan være karakteristisk for de enkelte lavastrømmene. Strømmene avgjør gjerne om formen er mer rektangulære enn rombeformete i snitt. Det viktigste mineralet i rombeporfyren er alkalifeltspat. De store strøkornene er intime sammenvoksninger av to feltspattyper som er kalifeltspat og plagioklas i en såpass fin skala at vi knapt kan skille dem fra hverandre. Rombeporfyren stammer typisk til larvikitt, den mest utbredte av alle dypbergartene i Oslofeltet.
Selve forekomsten Rombeporfyren opptrer både som lavabergart og gangbergart. Lignende bergarter er kjent bare noen få andre steder i verden. Som store og små flyttblokker og rullestein er rombeporfyr kjent fra kysten langs hele Sør-Norge, helt til Danmark, Tyskland og Storbritannia.
Hvordan ble romber dannet?
Rombeporfyren har gått gjennom en hard vulkansk tilværelse, da enorme masser av vulkansk smelte ble skutt og sprutet opp gjennom jordskorpen. Feltspatkrystallene er trolig dannet i dypet ved langsom krystallisasjon i et smeltekammer der den smeltede massen lå i ro en tid. Da denne massen trengte seg videre opp mot overflaten, ble krystallene virvlet med som tømmerstokker i en elv. I overflaten fløt den ut som tykke og vidstrakte lavastrømmer og/eller glødende askeskyer som vellet ut fra lange spalter i jordskorpen. Lavastrømmen ble fóret fra store vulkansprekker. Slike lavastrømsprekker finnes i dag som såkalte ganger. De største gangene er over 100 km lange.
Alderen på typisk rombeporfyren som er knyttet til vulkanismen i Oslofeltet hører til sen karbon og permtiden. Utbruddene skjedde for 290-280 millioner år siden, da de første, store lavastrømmene ble til.
Rombeporfyr: gangene og lavaene
Rombeporfyr-gangene har mer grovkornet grunnmasse enn lavaene og er gjerne grålig av farge. De har vært tilførselskanaler der smeltene (magmaene) rakk opp til overflaten og ga lavastrømmene. Gangene strekker seg langs Sørlandskysten til Grimstad, gjennom Østfold-Bohuslän, og et par rombeporfyrganger finnes også på Nordmøre. Utbredelsen tyder på at den vulkanske aktiviteten har strukket seg langt utenom det egentlige Oslofeltet i dag: Dagens lavastrømmer er bare en liten rest av dem som fantes her tidligere!
Rombeporfyr-lavaene har gjerne svært finkornet, brunlig grunnmasse. Lava-strømmene er fra 10 til over 200 m tykke. I Oslofeltet er det minst 26 forskjellige lavastrømmer av rombeporfyr, og de nummereres som RP 1-26, hvor RP1, Kolsåstypen, er den eldste. Gode snitt sees f. eks. i Vestfold og langs veien over Sollihøgda ved Oslo.
Logging av cachen.
For å kunne logge cachen må du ha vært innom koordinatene, og svart på spørsmålene som er knyttet til earthcachen.
Når svarene er samlet inn, sendes dem til CO for verifisering.
Du kan logge cachen straks du har sendt svarene på email. CO vil kontakte deg om det er spørsmål til svarene.
Logger uten svar mottatt på email eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten varsel eller videre oppfølging.
Vennligst ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.
Oppgaver:
1. Svar på spørsmålene under ved å besøke gz, gateplan! / Answer the questions under by visiting the coordinates, street area!
A. Fortell om denne rombeporfyren hører til rombeporfyr gangene eller lavaen ut fra beskrevet i teksten over. Forklar i detalj! / Tell if the rhomb porhyry comes from a lava supply channel or directly from the lava flow. Explain in detail.
B. Hvilket alternativ A,B,C eller D er fra lokasjonen? / What option A,B,C or D is from the location?
C. 1) Hva er gjennomsnittlig størrelse av en porfyre i cm? 2) Størrelsen her på porfyrene betyr det at de er dannet dypt nede eller høyt oppe i jordskorpen? / 1) What are the avarage size of a rhomb porphyry in cm? 2) The size of the rhomb porphyry, does that tell if they have crystallised deep down or high up in the crust?
2. Ta et bilde av deg, dere eller av din GPS og legg ved I loggen. Uten å avsløre noen av svarene! / Take a photo of you, the group or the GPS from the location without revealing any of the answers.
