BORTESUPPORTER
Som ivrig supporter for et fotballag med hjemmebane i en annen landsdel er jeg relativt ofte på bortekamper. Mang en gang har jeg undret meg over hvor viktig det tydeligvis er for mange klubber å gjøre besøket mest mulig utrivelig for oss bortesupportere!
På mange baner er det flotte tribuner, gjerne med tak over, som står tomme. Likevel blir bortesupporterne stuet sammen som sauer på den dårligste tribunen de klarer å oppdrive. Nesten aldri under tak og gjerne på et sted som gjør at man knapt ser kampen. Jeg har vært på Nadderud i kikkertsvingen, langt unna banen. Jeg har vært på Skagerak arena og prøvd å se banen bak en stolpe. Jeg har vært stuet inn i en krok på Haugesund stadion og jeg har sett kamp gjennom diskosburet på gamle Storstadion i Sandefjord. Jeg har sittet som sild i tønne i en krok i en ellers glissen Telenor arena og jeg har stått i pøsende regnvær på AKA arena og sett på de tomme tribunene under tak på motsatt side av banen.
Både i Drammen og på Hønefoss har jeg blitt sendt ut på en uendelig vandring for å komme til «baksiden» av banen. På Hønefoss ble vi til og med sendt langs en mørk og gjørmete sti i skogen. Min datter, som da var fire år opplevde å bli kroppsvisitert av en muskelbunt fra et vaktselskap. Det var ingen god opplevelse. Flere ganger har jeg opplevd at hjemmelagets aller yngste supportere viser fingeren og roper til mine barn at laget vårt «suger». Gjerne til foreldrenes store begeistring. Spesielt i Drammen og i Bærum er dette nærmest en slags tradisjon.
Jeg lurer ofte på om hjemmelaget ikke ønsker at vi skal komme. Hvorfor skulle det ellers være slik at bortesupporterne betaler de dyreste billettprisene og at bortetribunen er det eneste stedet hvor det ikke er lavere priser for barn? Og hvorfor har kiosken hos gjestene alltid dårligere utvalg, sjelden vekslepenger og går først tom for varer?
Debattinnlegg i Dagbladet 26.09.2012 av Ola Haave
TA MED EGEN PENN:)